Jeg har en labardortispe på 2 1/2 år som er veeeldig usikker og redd.
Når fremmede voksne (mest menn) kommer inn i huset, så blir hun livredd, reiser bust og bjeffer mot vedkommende.
Av og til blir hun redd frokostblandingen/oppvasksmummet o.l også, og resier bust og bjeffer.
Hun er en flott hund med utmerket gemytt, så hun ville aldri gjort en maur noe galt:)
MEN jeg er beskymret for henne! Og hun vil aldri bestå mentaltestingen hvis hun fortsetter å være slik.
Hun var nemlig ikke like nervøs for et halvt år siden, for da levde «pappaen» hennes, Balder. Siden han var så selvsikker på alt og alle, så ble hun det også.
Når han gikk bort ble hun veeeldig nervøs. Hun ble mer knyttet til meg, og jeg prøver så godt jeg kan å steppe inn for Balder.
Når hun oppfører seg slikt, så kan jeg ikke gjøre noe annet enn å overse atferden hennes. Men det går altså ikke framover…
Noen råd?

Benedicte

Svar fra Gry Løberg

Hei
Det er ikke så lett å si konkret hva du skal gjøre. Nå vet ikke jeg hvordan dere organiserte dere med hundene da labradortispa var valp og ung. Men hunder har ofte behov for å oppleve ting på egenhånd, få egne erfaringer. Om de hele tiden er sammen med andre hunder, kan det skje som i ditt tilfelle at hunden har støttet sseg til den andre hunden og får problemer med å takler situasjoner på egenhånd senere.

Første bud vil være å kartlegge hvilke situasjoner hunder er usikker i, så ville jeg unngått de en periode. Deretter kan du ta frem en og en slik vanskelig situasjon og trene på den slik at hun får en gradvis tilnærming til det som er vanskelig.

Jeg vil egentlig anbefale deg å ta en tur til veterinæren for å utelukke at det ligger en annen medisinsk årsak bak dette.
Jeg kan bare gi deg generelle råd her, så jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en atferdskonsulent der du bor om du føler du trenger mer hjelp.

Ta ev kontakt med meg så kan jeg sette deg i kontakt med en i nærheten av der du bor.

Vennlig hilsen
Gry Løberg

www.manimal.no