Hei!
Jeg har to dobermanntisper og en pyreneisk gjeterhund valp på 8 mnd. Valpen har siden vi fikk han vært usikker på mennesker. Vi har prøvd å unngå at han får negative opplevelser og benyttet oss av venner som kan lese hund for gi han mest mulige positive opplevelser i møte med fremmede. Han har fått ros for og belønning forå ta kontakt og har fått lang tid på seg før fremmede har tatt på han, gjerne først etter at han har snudd siden til og virket avslappet. Etter disse omgangene med hilsing er han helt trygg når vi møter de samme personene senere. Problemet mitt er at han i den senere tid tar iniativ til å hilse på fremmede går bort til personen, for så å gjøre et utfall der han bjeffer og glefser uten å trekke seg vekk. Jeg har derfor den siste måneden gjort alle som vil hilse på ham oppmerksom på dette og bedt dem om å sende hunden dempende signaler og snu seg vekk om han begynner å bjeffe. Han får også ros og belønning for «dempe» selv.Utfallene er et stort problem da jeg er redd for at han skal bite noen i en uforutsigbar situasjon, og det blir kjedelig å ta ham med seg eller få besøk av ikke hundevante folk.Hjemme når han er løs og oppfører seg dårlig mot folk legger den ene tispa seg over han eller stopper han når han skal bort for å «angripe» besøkende. Spørsmålet følgende blir handler vi rett og skal tispa få blande seg inn i dette? Er det andre fremgangsmåter?

Svar fra Turid Rugaas

Det kan i mange tilfelle være greit at hunder stopper hverandre, men i dette tilfellet tror jeg det er best at dere tar mere ansvar og viser valpen hvordan det kan gjøres.

Siden det har utviklet seg, så vær veldig nøye med at han ikke får ubehag i.f.m. disse anfallene sine, altså ikke kjeft på ham eller gi annen negativ oppmerksomhet. Det er mulig dere ikke har gjort det heller, men jeg vil bare påpeke hvor viktig det er.

Atferden tyder på stor usikkerhet, og dette er en hundetype som lett går i forsvar, derfor må denne hunden i en lengre periode ikke behøve å føle at han må forsvare seg. Han trenger en del miljøtrening hvor han ikke får folk helt inn på seg, men kan se dem på avstand, og ikke rett mot seg. Går dere ute, så lokk ham med i bue eller endre retning når folk kommer, med ros og belønning for følge vekk istedet for mot. Dere kan også stå stille på den avstanden hunden takler helt, og bare la ham glo. Ingen må gå mot ham for å ta kontakt, det er det bare hunden som skal gjøre – men ikke enda. Foreløpig må enhver nærkontakt som kan få fram forsvaret i ham unngås helt.

Det høres ut som dere har gjort en veldig bra jobb med rosing osv, så jeg vet ikke helt hvor feilen ligger, men det er viktig å ta hunden helt ut av situasjoner hvor han reagerer. Det er viktig å rose og belønne hver gang han kaster et blikk i retning av et menneske. Finn noen som vil gå tur sammen med dere, og gå i samme retningen, med så stor avstand at hunden ikke kan komme helt bort. Dere går og prater med hverandre, overser hunden og ser etter hvordan han har det. Å gå i samme retningen har en veldig god effekt, da det er ikke-truende, og de får tid på seg til å se og bli kjent med de som går der. Ha gjerne med andre hunder, det tar ofte av for menneske-usikkerheten.

Dette kan ha med dårlig sosialisering fra tidlig valpealder å gjøre (vet dere hvordan valpen hadde det hos oppdretter ?) eller litt for mye miljøtrening i en bestemt periode, eller andre ting. Jeg skulle gjerne sett hunden for å kunne si noe mere.

Det skal mimidlertid mye til for5 at en hund biter, og så lenge ingen direkte truer hunden er det lite sannsynlig, hvis det er det dere er redde for. Men det er nå veldig viktig at hunden ikke kommer i en slik situasjon at han føler han må forsvare seg. Det blir den største jobben for dere. Å bryte mønster er noe av viktigste for denne typen atferd.

Turid Rugaas