Hei Turid!
Jeg har gått på et instruktørkurs hos deg da du var i Molde, Skaret for ca 2 år siden. Men nå har jeg et stoort problem med en av mine egne hunder…. Det er en tervueren hann på litt over 1 år. Han er grei og hengiven til meg og familien, men blir veldig, veldig usikker ute blant folk. Han liker ikke å bli klappet og vil ikke ha kontakt med andre enn husets og mine nærmeste venners hunder. Han har et stort vaktinstinkt, litt for stort synes jeg, bråking når vi får besøk og knurring og bjeffing i hundegården. Til tider har jeg villet sagt han er agressiv… For et par dager siden fikk vi en ekkel opplevelse; han «nafsa» skikkelig i ermet til en elektriker som var på besøk, og dette gjorde han uten noe forvarsel, mannen gikk bare forbi på kjøkkengulvet. Har du noen gode råd?, for hvis dette får utvikle seg kan det gå riktig ille. Det siste vi vil er jo å ta han av dage. Jeg må bare få legge til at vi er regelmessig på trening og han er med på byturer og alt er helt greit så lenge jeg er der. Han er veldig avhengig av meg og jeg føler at lederskapet er bra med unntak av dette. Håper på gode råd for nå er jeg rådvill.
Inger
Svar fra Turid Rugaas
Svar til Inger
Du beskriver noe som for meg høres ut som en ung, redd og usikker hund som lett føler seg truet og dermed lett kommer i forsvar. Det er antagelig flere årsaker til det, og jeg har lite lyst til å komme med lettvinte løsninger. Jeg skal minne deg om noen av de relevante tingene vi hadde på det seminaret du deltok på, så får du tenke litt. Det er kanskje lurt å bla litt tilbake i notatene fra kurset, lese noen av de arkene dere fikk utdelt, og i det hele tatt repetere litt. I tillegg anbefaler jeg deg å ta kontakt med en atferdstrener som kan hjelpe deg å observere deg og hunden, og finne ut noe mer rundt dette. Du har en i området som er utdannet hos meg – du vet hvem jeg mener. Ta kontakt med ham, og få litt grundigere hjelp enn jeg kan gi deg nå.
En hund som har fått negative følelser for folk og andre hunder har fått det ved negative assossieringer. Rykk i båndet? Kjefting? Kommanderes i slike situasjoner? Har noen skremt ham osv? Siden problemet har tiltatt, må det være noe i hundens miljø som forsterker atferden. Det øker ikke av seg selv. Liker han ikke å klappes så skal han ikke settes i den posisjonen før eier har lært ham en god del om å føle seg vel ved nærkontakt, og fått andre til gradvis å lære ham det. Jeg vet det er en del i brukshundkretser som hevder at hunder ikke må klappes og koses med – men da lærer de også å frykte den nærkontakten, og når de blir eldre, så blir de redde når folk vil klappe dem. Han skal lære å akseptere nærkontakt, men GRADVIS og under HYGGELIGE forhold. Han må aldri presses til det.
Dette har ingenting med lederskap å gjøre, og en 1 år gammel hund vil selvsagt være helt avhengig av sine overordnede enda. Lydighetstrening hjelper ingenting på et slikt atferdsproblem, og hvis treningsøktene har vært for lange, for krevende, det blir brukt rykk i bandet, sinte stemmer og annet ubehag, så skaper dette frykt og stress hos en ung uferdig hund. Det er da bedre å la treningen være. Med det kjennskapet jeg har til treningen i din klubb, så er jeg ganske sikker på at det ligger mye her. En ung hund bør ikke stå alene i en hundegård (eller i band). De utvikler unoter som bjeffing og vokting og andre ting. I dette tilfelle, hvor forsvaret hans er blitt ganske høyt, vil jeg si det så sterkt at du må ikke la ham stå der i det hele tatt. – det å forsvare seg mot noen har en årsak.
Det er ikke noe som heter «uten forvarsel». Situasjonen i seg selv kan være truende for en hund, og det er vår oppgave å sørge for at det ikke skjer. Å gå tett forbi en utrygg hund i et lite rom er for tett, for rett på, og dermed truende i seg selv. Et menneske med litt kunnskaper om dempende signaler ville kunne gått sakte, sett vekk, gått i så stor bue at hunden ville tatt den beskjeden – det vet ikke en vanlig elektriker. Hadde det vært min hund ville jeg ikke satt hunden i den posisjonen i det hele tatt – det er DIN oppgave å ta deg av tilfeldige elektrikere. Du kan gå mellom dem helt fysisk, være den som tar ansvar, ikke overlat det til hunden. Jeg er helt sikker på at det er en del ting som må endres i hundens dagligliv og behandling og trening, og det bør gjøres nå, før det får utvikle seg enda mer. I tillegg er han i alderen for homonelle svingninger, og det kan også skape ekstra ubalanse. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt med min kollega og elev i området ditt.
Turid Rugaas
