Jeg har tidligere skrevet til deg angående min hund som endret atferd etter at han fikk ørene renset i neddopet tilstand. Du mente at hunden min har fått et sjokk, noe jeg må si meg enig i. Like etter neddoping ble hunden røntget og mens vi ventet på bildene, behandlet veterinæren en annen pasient. Ørene til min hund ble renset nesten en time etter at hunden ble neddopet, og han hadde rykninger når veterinæren gikk inn i ørene hans. Jeg tror hunden har vært bevisst nok til å kjenne smerten, men såpass neddopet at han ikke klarte å kommunisere.
I ettertid har jeg «beskyttet» ham mest mulig mot situasjoner som har gjør ham usikker. Det er alltid han som får ta initiativet til å hilse på mennesker. Ukjente som kommer hjem til oss er ingen problemer, da er han tryggheten selv. Det er på bortebane usikkerheten kommer, noen ganger. Han har nå fått litt tiltro tilbake. Hvis han får ta initiativet selv, kan personen han hilser på få ta på ham. Hvis personen tar initiativet, trekker han seg og knurrer hvis man presser på. I sånne tilfeller har menneskene trukket seg og hunden blir fornøyd. Han kan godt ta kontakt med vedkommende etterpå.
Jeg trener nå med figuranter og følger råd fra Anders Hallgrens bok; «Problemhund og hundproblem». Det går foreløpig veldig bra. Han hilser og får godbit. Det jeg ønsker er at han skal takle å bli tatt på, i forbindelse med utstilling og er litt i tvil om fremgangsmåten. Målet er at han skal få hilse på så mange figuranter som mulig, slik at han igjen begynner å generalisere menneskeheten, altså; «alle mennesker er hyggelige og kan godt stryke og ta på meg.» Du anbefalte meg å bruke Clomicalm, vil du fortsatt anbefale det slik hunden er nå?
Tilslutt vil jeg takke deg for at du tar deg tid til å svare på slike spørsmål. Jeg synes det er et helt fantastisk tilbud! Uten dine oppklaringer hadde jeg nok gitt denne hunden opp!
Svar fra Turid Rugaas
Nei, du må ikke gi opp – dette løser seg, men det er viktig å finne den riktige formen for hver enkelt. Ikke tenk utstillinger o.l. enda, her må en ta et skritt av gangen. Hallgrens metode kan brukes, og funker det er det greit, men ofte ser jeg at hundene ikke takøler akkurat den metoden. Men går det, så går det. Jeg har et par andre variasjoner.
Det viktigste er ikke nå masse hilse-treninger, da bare overdoserer du hunden. Du skal gå inn fra flere sider for å få opp hundens selvtillit.
1. miljøtrening, uten å tenke mennesker i det hele tatt. Nye steder, med helt selvstendig utforskning. Ikke mas, ikke prøv å få hunden til å utforske, la hele initiativet ligge på hunden.
2. endre hundens assossiering med mennesker, ikke ved hilsetrening, men ved å rose/belønne hunden på avstand fgor å kikke på ,mennesker. Gå, sitt, stå på steder noen minutter hvor folk går et lite stykke borte. I samme øyeblikk hunden kaster et blikk mot et menneske (det gjør de av nysgjerriihet på bevegelsen), så roser og belønner du. Og beveger deg – men ikke mot folk, gjerne med sida til.
3. Litt hilsetrening, ved at hunden kan gå og hilse på noen – helst som STÅR oppreist, med sida til ham. Ikke strekke ut armen, men la hunden komme og ta godbit, eller at du roser og belønner hunden for å gå dit. Ikke be hunden om å gå, det skal skje på helt eget initiativ.
4. la hunden få gå på tur med andre hunder og folk, og bli fortrolig med folk på den måten også. De vil fort kunne både ta på ham og etter ham fordi han er mere opptatt av de andre hundene.
Ja, jeg ville også prøve medisiner, enten Clomicalm eller naturpreparatet Calmer, som jeg har sett et par glimrende resulatater med.
Pass på at du ikke overdriver trening og går for fort fram. Jo saktere du går, desto fortere kommer du til målet.
5. og det siste jeg kan komme på er desensitivisering for å bli tatt på. Enkel trening, først av en som hunden akseptere, så en som er litt tvilsom, osv. Og her trenger du å ha litt is i magen så du går sakte og veldig systematisk fram. det gir best resultater.
Turid Rugaas
