Hei!
Jeg har en nesten 2 år gammel staffordshire bull terrier tispe. Hun er en elsket familiehund og pga den rasen hun er, da har jeg altid prøvd å være flink til å sosialisere henne med andre hunder for å unngå problemer med aggresjon. Jeg har en del erfaring med hunder og har læst masser igennem årene om hundesprok, positiv forsterkning osv. Hun er ganske lydig og fin hund. Hun har mange gode hundevenner i nabolaget som hun er vokst op med og møter dem hver dag. Hun hadde en episode med en gammel irsk setter tispe for noen måneder siden. Hun var løs og løp op til tispen som var i bånd og som da bjeffet og knurret til henne. Da for første gang blev hun aggressiv tilbake, uten å bite dog, hun bare bjeffet og viste tenner. Siden da synes jeg at hun er veldig usikker på fremmede hunder. Når hun hilser på fremmede hunder, da reiser pelsen sig hver gang. Oftest går det greit, kommer an på hunden men etter hvert kan hun godt slappe af og vifte med halen og evt starte lek (spesielt hvis det er hannhund). Noen ganger føler jeg at hun er på vakt og klar hvis det skulle ske noe, så hun får kun hilse på hunder som jeg vet å ikke er aggressive. Men hvis hun møter en dominant tispe da virker det som hun er aggressiv tilbake. Hun starter dog aldrig noe selv. Jeg har altid unngått såddan situasjoner, dvs hun har aldrig vært oppe å slåss. Men jeg føler at hun er på feil utvikling og jeg har lyst til å stoppe dette før å det blir til et ordentlig problem. Jeg ønsker at hun kan hilse på fremmede hunder afslappet og glad. Nå spenner hun hele kroppen og reiser pelsen, men som sagt, hvis den annen hunden er grei, da er der ikke noe problem. Andre ganger kryper hun op ad hunder og så hopper i mot dem. Nå hver gang vi møter den omtalte irske setter tispen, da knurrer og bjeffer hun. Med de hundene som hun kjenner er hun kjempe flink med og lægger sig på ryggen for dem hvis de synes hun er slitsom (hun leker ganske voldsomt).
Hvis jeg ønsker å bare passere en hund uten å hilse så går det også greit, jeg kan lett få opmærksomheten med enten godbit eller leke. Hvis vi leker, da er hun nesten ikke interresert i andre hunder.
Er dette kanskje bare en periode hun går igennem, noe med psykisk utvikling?
Hvis du kunne gi mig noen gode treningsråd for min staffie tispe for å unngå å hun blir aggressiv med andre hunder da ville jeg bli veldig taknemlig. Det er jo mye letter å forbygge et problem enn at fixe det senere! Tror du at det har noen betydning at jeg blir litt usikker når vi møter en ny hund?
Tusen tak for hjelpen!
Hilsen
Hulda

Svar fra Arne Aarrestad

Hei Hulda
Du har helt rett i at det er enklere å forebygge enn å reparere. Derfor er det som du ønsker, best å gjøre noe som fungere straks det er mistanke om at et problem kan utvikle seg. Spesielt aggresjon mellom hunder kan være meget vanskelig og arbeidskrevende når det først er etablert. Din hund er tydelig blitt skremt av det uheldige møtet. Slike møter er ikke uvanlige blant hunder og har vanligvis ikke betydning for sener møter med fremmede hunder, bortsett fra at de kan være noe mer forsiktige. Det vil si dersom de er godt sosialisert og forholdsvis trygge på fremmede hunder. Din hund har endret atferden overfor fremmede hunder på en negativ måte, om det skyldes at hun alltid har vært noe usikker, eller om opplevelsen har vært unormalt skremmende vet jeg ikke, men slik situasjonen er i dag bør den ikke fortsette. Du har også en rase som er avlet til å bruke angrep som beste forsvar når de føler seg truet. For den type hunder er det spesielt viktig at de lærer seg å omgås fremmede hunder på en fredelig måte, at de ikke opplever dem som truende, dersom de er usikre på fremmede hunder blir det lett bråk.
Hunden din er 2 år og skal nå være voksen, dette er en periode hvor hun har gått inn i de voksnes rekker, hun vil dele rang med hunder hun lever sammen med og hunder hun ofte er sammen med. Hun er ikke lengre unghund og vil derfor ikke kunne oppføre seg som hun vil overfor andre voksne hunder. Det at hunder blir voksne er en periode hvor litt usikkerhet lett kan utvikle seg til mer usikkerhet og av og til problemer i møter med fremmede hunder. Det er en mulighet for at den irske setteren hadde vært overbærende med henne dersom hun var unghund, men ikke når hun nå var blitt voksen, dermed kan perioden hun er i ha en betydning for det som er skjedd, men det går ikke over av seg selv.
For å få din hund mer trygg på fremmede hunder er det to måter du kan jobbe med dette på. Hunden din kan være løs med en del fremmede hunder og det å treffe andre hunder og gå tur sammen med dem, helst en om gangen, er den beste måten å bli trygg på. Du bør gå tur sammen med en fremmed hund og turen bør vare inntil du er sikker på at din hund er helt trygg på den fremmede, så går dere ti minutter til for å være sikre. Det som er vanlig er at hundene først hilser noe usikre og deretter holder avstand og gradvis kommer nærmere for igjen å ta kontakt og bli kjente og etterpå kan de enten gjøre ting sammen eller mest sannsynlig ikke bry seg om hverandre mer, men nå er ikke avstand viktig lengre. At avstand ikke er viktig er et godt tegn på trygghet. Dette bør du gjøre med flere fremmede hunder, så mange som trengs for at hunden din blir tilstrekkelig trygg på de fleste fremmede hunder. Hvordan hundene oppfører seg i forhold til hverandre vil selvfølgelig variere fra hund til hund og møte til møte. Slike turer fører til at hunden selv må løse opp i usikkerheten, kommunisere og bli trygge på hverandre. Dette kan gå fort med hunder som ikke er så veldig usikre. Slike turer skal ikke føre til bråk, da er det feil hunder som går tur sammen. Du skal velge hunder med omhu, etter hvert vil hunden din kunne takle stadig flere varianter av hunder og muligens til slutt ”alle” hunder
Når hundene ikke kan møtes, kan du stå på avstand og belønne din hund for å være rolig og bruke ”kinderegg”øvelsen (finnes i biblioteket her på Canis) etter behov. Hensikten med denne treningen er at hunden din skal blir trygg i situasjonen, på den fremmede hunden, og skal kunne slappe av uten at det brukes belønning eller kommandoer. Når du utfører denne treningen må du være sikker på at den andre hunden ikke kommer så nært at din hund føler behov for å forsvare seg. Straks du ser en annen hund, skal du gå tilsides og få så stor avstand som mulig, stille deg opp med ryggen til veien som hunden vil passere og hunden din skal stå foran deg slik at den har fronten mot veien. Den skal kunne se den andre hunden. Du belønner øyekontakt, at hunden holder øyekontakten noen sekunder og du belønner (du må bruke klikker eller et ord som sekundærforsterker for at dette skal fungere) dersom hunden din reagerer på den andre hunden. Du klikker straks hunden din flytter blikket/hodet bort fra deg (”kindereggøvelsen”). Belønningnen skal gradvis trappes ned og målet er at hunden skal kunne stå i ro og være avslappet når hunden passerer uten at du verken belønner eller gir kommandoer. Da først kan du være sikker på at hunden din ikke reagerer negativt på den passerende hunden.
Rådene er å la hunden din gå tur løs med fremmede hunder på tur og å trene på at hunden din skal bli trygg på alle hunder som den må passere uten å hilse. Den siste trenigen har de fleste behov for hjelp for å få til å fungere. Søk praktisk hjelp dersom du har mulighet til det.
Lykke til

Hilsen
Arne