Har en to år gammel scæfertispe. Har gått kurs men får henne ikke til å hilse ordentlig på folk ute eller inne. Folk får snu ryggen til, hun får ikke møte folk uten at hun får lov osv. Det blir bjeffing først og hilsning etterpå.Er helt vill hvis hun ikke blir satt på plass.Er det kjentfolk så bjeffer hun mens halen går gladdansen. Kan ikke la være.
Var på skitur idag.Det går greit og møte andre hunder og mennesker som er i aktivitet. Er oppmerksom på hennes reaksjon så hvis jeg ser at hun begynner og «peile» inn noen som er skummel så avleder jeg henne.Det holder at jeg småprater med henne til faren er over.(tidligere måtte jeg avlede med kong eller lignende). Kom til skihytte der det er mye folk,hunder og aktivitet. Hadde henne ved siden av meg mens jeg tok av skiene.Plutselig bjeffet/stoppet hun ei dame som skulle parkere skiene ved siden av mine. Hun ble mildt sagt redd da hun ikke engang hadde henvendt seg til hunden–ubehagelig situasjon.
Da jeg skulle dra fra denne hytta møtte jeg en kollega som henvendte seg til meg. Hunden bjeffet skikkelig helt til hun fikk hilse på denne, da var hun «godkjent»
Kommer det unger inn i huset som har fks tatt på seg utetøy(el.noe annet tøy som hunden ikke så på dem sist)så blir det et par bjeff først.
Dette fører til en del ubehagelige situasjoner.
Det går greit på hundetreninger med andre.Gikk ikke så bra på lydighetsprøver i kl1 da jeg ikke får generalisert det hun presterer på trening der hun gjør det meget bra.Alt annet utenfor ringen blir for interessant. Redsel/angst?

Har i samråd med vetrinær forsøkt hormonkur samt 2mnd på Anafranil(antiangstmed).Hormonkueren virket på «umotivert knurring/engstelse) da hun var i utakt med løpetiden. Men to mnd på 100mg Anafranil daglig virket ikke i det hele tatt.Så på det medikamentelle planet er jeg ikke kommet lenger.

Spm.
Hva er den voldsomme agressive bjeffingen, er det for å beskytte hus og heim eller hunderfører når man er ute eller er det angst og usikkerhet? Er noen hunder slik av natur lik vi mennesker er forskjellige? Har trent mye med henne på adferdstrening og mye virker men det virker som det ikke sitter godt nok inne.
Det minner litt om gårdshundfenomenet der denne skal bjeffe på alle til de er godkjent. Eller de som er trent opp til å være vakthunder. For får den sjansen i et ubevoktet øyeblikk så kan den springe ut på veien og «stoppe» ukjente tilfeldig forbipasserende med bjeffing.
Trodde det skulle gi seg når hunden ble voksen og den er den vel nå.Hundens søsken har roligere gemytt, er liksom andre typer.

Noen tips?
På forhånd takk!

Noen råd

Svar fra Turid Rugaas

Her er det så mange ting å gripe fatt i at jeg vil ikke gi meg ut på noen råd på billigsalg, og jeg er helt sikker på at dette ikke har med angst å gjøre, men rett og slett lært atferd. Jeg VET ikke, men føler meg ganske sikker, og derfor bør hunden utredes skikkelig av en atferdstrener for å få tak i hva dette er.

For å ta noen av tingene du nevner: hunden løper og bjeffer på folk på veien. Det er ihvertfall en lært atferd, fordi hun har fått det til. Og en lært atferd går ikke over med alder – det må andre ting til, både praktiske tiltak og trening og dessuten ta muligheten fra henne en lang periode.

Anafranil hjalp ikke. Nei, fordi dette ikke har noe med angst å gjøre.

Atferden hennes mot mennesker tyder også på lært atferd. Du sier du har bestemt når hun får hilse – hvordan har det foregått, f.eks. Hvis du har sagt NEI, rykket i bandet o.l. så har du lært hunden at mennesker er skumle.

For meg høres det ut som det er stilt for store krav til henne for tidlig, og for store krav til en hunhds mentale utviklimng er kanskje den enkeltstående tingen som skaper mest angst og stress hos hunder.

Jeg vet ikke om noen av disse antagelsene er riktige, derfor kan jeg ikke gi noen råd. Du bør tenke over om det kan være noe i noe av dette, og du bør søke hjelp hos en som er flink på problemløsning – og det er ikke noen av de som bruker straff eller ubehag. Jeg kan gi deg tips om navn du kan oppsøke, avhengig av hvor du bor, men jeg anbefaler deg å gjøre det, da ingen av dine problemer med hunden vil løse seg av seg selv. Det må antagelig endres på en del ting, og en viss form for trening legges opp.

Jeg ser samme type problemer på spesielt schæfere – veldig mange av dem !