Hei.
Jeg har hatt med meg mine fem SH på tur på åpne jorder i dag. Puh……………..joda, det gikk jo bra noen ganger – og hadde det ikke vært for den tispa som må lukte på alt av spor, så tror jeg faktisk turen kunne vært ok;)
Ikke kjefte….det er ikke lett det, når de vimser som hodeløse høner.
Det er jo ikke deres skyld, at de er oppfostret med oppkjørte løyper. Når de så kommer ut på et stort hav av snø – uten noen holdepunkt, skjønner jo også jeg at de funderer og blir noe forvirret.
De er faktisk ganske så stødige på h/v – men der ute ble det værre.
jeg ville ha de over mot jordekanten – bruke den som støtte, men det ble mest «støtte» i reve-og harespor :))
Noen tips, Jan Vidar?
Svar fra Jan Vidar Dahle
Den enkleste måten å kjøre uspora på er når dine vanlige løyper er gjenføkne eller nedsnødd. Hundene vet hvor de skal, selv om sporet er borte.
En annen variant er å trene uspora først når snøen har satt seg og bærer overalt, altså utpå våren (i høyfjellet er snøen ofte hardpakket allerede nå i januar). Og da kan det være ideelt å følge et gjenføket, men så vidt synlig skuterspor. Eller enda bedre, to parallelle spor med 10 – 40 meters avstand, som du kan trene venstre- og høyresvinger mellom.
Terping og finsliping av kommandoer er viktig, og singel leder er en fordel ved denne treninga. Den kanskje mest effektive kommandotreninga er å lage et ski- eller skuterspor som to åttetall oppå hverandre, altså med tre kryss med fire muligheter. Øv bare på venstresvinger en tur, bare på høyresvinger den neste. Du kommer hele tida tilbake til utgangspunktet, og hundene må ved hvert kryss forlate sporet de kom fra.
Ved all trening på høyre-/venstresving kommer resultatet vesentlig raskere dersom du lar hunden selv få velge rett sving. Går den feil etter ditt kommandoord, stanser du. Når hunden ser/vender rett slipper du bremsen mens du gjentar kommandoordet. Unngå helst å gå fram til hunden, siden dette ikke fremmer læring i særlig grad. Og å skrike eller bli sint forsinker læringen og skaper mistrivsel.
Femspann kan være litt voldsomt for å finslipe kommandoer. Selv syns jeg det går vesentlig hurtigere med trespann. Med bare tre hunder foran sleden kan jeg dra dem tilbake om de kom feil inn i et kryss. Tilbake, der hundene kan se selv at det fins et valg, liker jeg å la hundene stå stille helt til de av egen vilje velger rett. Da sier jeg svingordet, og slipper dem fram.
Sannheten er at opplæring ikke går så fort for alle hundeeiere, fordi timingen av alt vi gjør og sier er så uhyre vanskelig. Hunden må for eksempel få forsterkningen (at de får løpe fram) helt nøyaktig i det øyeblikk de hører svingebeskjeden og samtidig selv bestemmer seg. Tre elementer skal altså synkroniseres. Virkelig gode hundedressører lærer hundene dette på minutter, mens vi andre må holde på flere korte femminuttersøkter dagen i både ei og to uker. … Og som vi vet tar det års erfaring før en god lederhund har generalisert erfaringene sine til alle typer forhold, slik at den behersker kommandoer og det å være fokusert forover uansett forstyrrelser, føreforhold og hindringer. Bare når en slik hund møter uløselige dilemmaer snur den hodet for å få hjelp av deg.
Jan Vidar Dahle
Selv er jeg garantert ingen spesialist på dressur av sledehunder. Jeg syns ofte det er vanskelig. Og her hvor jeg bor får jeg ikke spor før etter to måneders uspora kjøring. De førti første sledeturene foregår altså helt uten spor. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid har hatt like god kontroll, selv om alt hadde gått mye, mye bedre om jeg hadde hatt vett til å begrense spannstørrelsen.
Jan Vidar Dahle
