Ustabil redningshund

Hei, Morten!

Jeg er den til tider svært lykkelige eier av en dobermann hannhund på 4 år. Vi trener aktivt i NRH, og har fantastiske instruktører. Grunnen til at jeg bare tidvis er svært lykkelig, er at hunden min ikke går stabilt.

Det hører med til historien at jeg har vært svært «tøff» mot hunden min tidligere, og at tilliten oss i mellom tilslutt var ikke- eksisterende. Da jeg omsider tok til vett etter å ha lest boka til deg og Cecilie, begynte ting å gå rette veien.

Problemene kommer i runderinga. Tycho er enten «av» eller «på». Er han «på», går han som et skudd, har bra fig. interesse, holder god kontakt, melder perfekt og er knallfokusert på jobben.

Er han imidlertid «av» tårner problemene seg opp:
– liten fig. interesse
– dårlig kontakt
– ekstremt opphengt i fert i bakken (tusler rundt og snuser spor etter de andre hundene og blir helt fjern)

Tidligere var det vanlig at han rett og slett stakk etter å ha tatt opp spor, men etter intensiv innkallingstrening har han slutta med det.

Både jeg og instruktørene har vridd hjernene våre for å finne ut av dette, uten stort hell. Nå tror jeg instruktørene har gitt oss opp, men jeg er ikke villig til å gi meg riktig enda. Har lest haugevis av bøker på problemhund- adferd, men klarer ikke å løse problemene i praksis.

Det merkelige er at det nesten er blitt et mønster for når han er «av» eller «på», og det er annenhver trening.

Ambisjonen var å godkjenne i B i løpet av høsten, det kan imidlertid bli vanskelig siden han ikke går stabilt.

Tycho skulle sjekkes for tyroksin i fjor, men da jeg forklarte problemene for vetr, mente han at hunden min bare var overtrent. Jeg trener stort sett hver dag, men det er ikke det samme hver dag, og jeg prøver å passe på at det alltid er gøy, samt at jeg ikke krever mer enn vi har nivå til. Eller gjør jeg?

Nå begynner jeg å miste motet, det er fryktelig frustrerende å ene dagen ha en hund som går 100%, mens han på neste økt ikke går i det hele tatt!

Instruktøren mener jeg bare skal gi meg og kjøpe ny hund, men jeg vil få dette til med denne hunden. Har spurt meg selv: «Synes T virkelig at dette er gøy?» og mener jeg kan svare positivt på det. Spørsmålet blir så hvorfor han ikke syns det er gøy hver gang??

Tycho ble forøvrig kjemisk kastrert i april, og jeg lurer på om adferden er så befesta at det er for sent?

Håper du har noen tanker om hva jeg kan gjøre for å løse problemene våre og stabilisere treninga.

Vennlig hilsen
Gunn Anita

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Gunn Anita!

Det er en stund siden jeg så Tycho sist, men det er ihvertfall godt å høre at du trener for fullt. Skulle helst sett han i praksis, så du får si fra hvis du tilfeldigvis er en tur i Trondheim.

Tja, hva skal man si? Hunder som er trent hardt tidligere får veldig ofte «flash-backs». Det vil si at det skal veldig lite til før de forbinder treningen med tidligere praksis. Et hardt blikk, en litt streng kommando, en hundefører med et frustrert ansiktsuttrykk – noen ganger er det alt som skal til før de faller ut. Det er en bivirkning av tidligere trening som du nok alltid vil slite med selv om ting selvfølgelig vil bli gradvis bedre og bedre med riktig trening (hvorfor skulle det ikke bli det??).

Tror forøvrig det er fornuftig av deg å kastrere han (gjør det gjerne permanent). Det er alltids nok å jobbe med når det gjelder T om vi ikke skal ha kjønnsdriften på toppen også 🙂 Det løser selvfølgelig ikke alle problemer, men er et av flere tiltak som kan bidra til bedring.

Greier du å se forskjell på figurantene de gangene T fungerer og når han ikke fungerer? HVIS du greier å finne en måte å øke kvaliteten på alle figurantene vil det også bidra positivt. Vær nøye med å instruere figurantene veldig nøyaktig om hvordan T skal belønnes. Gi alltid figurantene klar beskjed om å bruke GOD TID ved hvert funn (med god tid mener jeg minst 2-3 minutter). Belønningen er den viktigste delen av runderingstreningen – kjør heller færre utslag/funn med bedre belønning på hver fig. enn motsatt.

Tror også at det vil fungere bra på T å kjøre mye «midtlinjetrening». Finn deg en sti i skogen når du går på tur og forsterk T for å komme på plass frivillig (du må kanskje kommandere han vennlig de første gangene). Bare still deg opp med fronten ut mot skogen som om du gjør deg klar til et runderingsslag. Når T kommer på plass belønner du. Deretter stiller du deg opp på et nytt sted og gjentar det samme. Fortsett med dette til T kommer happy på plass med det samme han ser at du stiller deg opp med fronten mot skogen. Trener du mye på dette momentet vil samarbeidet skli mye lettere på midtlinja i søksøktene også.

Mye «frivillig innkallingstrening» vil også hjelpe. Benytt enhver sjanse til å belønne T når han kommer inn til deg på eget initiativ når dere er i skogen. Benytt også sjansen til å belønne ofte på midtlinja etter blindslag. Regner med at du er nøye med å ikke kjøre for mange blindslag osv. så det nevner jeg ikke 🙂

Tror ikke jeg kan bidra med noe mer konkret enn dette uten å ha sett hunden i praksis.

Når det gjelder råd om å kjøpe seg ny hund forstår jeg forsåvidt dette rådet. Det er såpass vanskelig å utdanne en redningshund at man kanskje bare burde satse på hunder som var meget enkle i utgangspunktet. I konkurransesammenheng er det bare oss selv det går utover hvis hunden ikke holder mål – det er noe annet i redningssammenheng…

Når det er sagt viser det seg gang på gang at hunder som i utgangspunktet ikke er helt enkle, men til gjengjeld blir fornuftig trent, ofte blir bedre enn gode hundeemner som ikke blir fullt så bra trent… Så du må bare stå på videre!

Morten