Først; Jeg har ikke enebolig med egen parkeringsplass…

Men jeg trener, så langt jeg klarer, slik du skisserer. Så jeg sier ikke at jeg ikke tror på denne metoden for å komme til mål. Og jeg har ikke satt begrensningene FØR jeg har sett hva som FAKTISK skjer i virkeligheten. (Slik jeg får følslsen av at du insinuerer…).

Jeg ser «av og til» litt fremgang. Og enkelte steder går det av og til veldig bra. Jeg VIL være mellom hunden min og det ”farlige”, men den hiver seg rundt – og OPP dersom jeg prøver å holde meg mellom den og den andre farlige. Jeg klarer det dersom jeg har kort-kort bånd (og wow, jeg får snart muskler! Hunden er ikke så liten heller).

Buer går jeg så langt det er mulig. Men det er heller ikke mulig å gå i buer i en 1,2 m bred oppgang med masse svinger… Jeg må ned flere etg., forbi andres utgang mm. Jeg holder hunden ALLTID på min venstre side, og lar ALLTID folk passere på høyre. Men da har jeg også et grep 10 cm ut fra halsbåndet. I mellomtiden er hunden svart i øya og bråker så det gir gjenklang i gangene (og det er vel unødvendig å si at den er blokkas skrekk). Og da sier det seg vel selv hva slags stress den har når den kommer ut…

Og den får selvsagt øyenkontakt med det skumle, fordi vegen til bilen ikke er mer enn ca 20 meter bred, og det blir en AAALT for liten bue… Har ikke møtt en eneste hund som ikke synes dette er noe å hisse seg opp for. Og da får jo min svar på tiltale da!

Denne hunden kaster seg mot det «farlige» uansett om de kommer forfra, bakfra, fra siden, går fra oss eller rett og slett befinner seg inne i en bil… Det blir jo bare en ond sirkel? Den tror virkelig at den må jage alt. Og det funker jo alltid… (de forsvinner jo før eller siden! Ingen som står igjen når vi kommer). Det høres så lett og fint ut, men jeg opplever jo at det er GRUSOMT vanskelig. Prøver ikke å gjøre det vanskelig, nei, men det er det…

Og når det er slik, hvordan takler jeg hunden i slike situasjoner? Slik jeg spurte i forrige innlegg.
Vennlig hilsen en som føler han ikke kommer lenger snart…

Svar fra Turid Rugaas

Hei igjen,

jeg skjønner problemet veldig godt, – jeg har tross alt vært mye borti akkurat dette, og jeg «insinuerer» ingenting, det er ideer og tanker, – det er nemlig veldig ofte at folk overhodet ikke har tenkt på den og den enkle løsningen, og da er det ihvertfall en tanke å nevne det.

Dette er IKKE lett, og det er det ingen som har sagt. Og jeg kan faktisk ikke hjelpe deg pr e-mail, siden jeg ikke aner noe om hundens hverdag – det er jo derfor jeg må snakke i veldig generelle vendinger – og det er ikke noe du kan gjøre i selve situasjonen ! Ingen hunder kan lære noe som helst fornuftig i selve den vanskelige situasjonen. For å få til noe som helst må det gjøres en utredning på hundens helse, dagligliv, hva som blir gjort med den, osv. osv.

Er de praktiske forholdene helt umulige, slik at det ikke blir mulig å starte med noen som helst form for skjerming, så er det også helt umulig å starte trening. Det finns faktisk ingen fiksfakserier som kan gjøres akkurat der og da – hver dag, kanskje flere ganger om dagen. Det er rett og slett ikke mulig.

Ting du kan gjøre er f.eks. – bruke sele i stedet for halsband, slik at hunden ikke blir kvalt i slike situasjoner, DET hjelper ihvertfall ikke
– bytte bopel – det er det faktisk ganske mange som gjør for hundens skyld, og det skulle ikke være helt umulig i våre dager. Bolig-markedet er ikke ille.
– få en grundig dyrlege-undersøkelse på hunden
– er du redd for at hunden skal bite, så bruk munnkurv når du går ut. Ingen god løsning, og ingen lærer noe av det, men det tar litt av trykket vekk. Hundene ser ikke ut til å plages av det heller, bortsett fra at det er litt vemmelig å ha noe rundt snuta.

Oppganger er selvfølgelig helt håpløst med slike hunder, og siden han blir stresset opp så ofte så kommer han heller aldri ut av det.

I dette tilfellet er det sannsynligvis mye de praktiske forholdene som må endres – og det kan du bare gjøre selv, der kan jeg ikke hjelpe deg.

Hvis jeg skjønner deg rett, så er du ikke interessert i at hunden skal gå i noen trening/lærings-prosess, men bare ha et akutt-middel i disse praktisk vanskelig situasjonene, og det går ikke. Det vil heller ikke bli noe bedre, snarere tvert imot, fordi hunden blir stresset opp så ofte, så kommer han aldri ned på noe normalt nivå.

De tingene jeg selv ville gjort var for det første å starte med å endre fysiske forhold (bytte leilighet), starte skjerming og trening, sette hunden på medisinering for å få ned stresset, og i de tilfellene hvor en kommer opp i noe, gjøre minst mulig. Holde selen, stå rolig, stå imellom, ikke gjøre noe som kan forsterke situasjonen.

Du snakker om at du alltid har hunden på venstre side, og noe av problemet kan være her, at du bruker lydighet i slike tilfelle. Det hjelper ihvertfall ikke, selv om det er greit nok å ha ham på venstre side, men uten kommando. Hundens oppførsel har jo også veldig mye med hva du gjør ellers med den – mnosjon, trening. I mange tilfelle har hunder blitt kjempemye roligere bare av at slike ting ble trappet kraftig ned, og har hunden plager av noen art, så vil det forsterkes av til og med vanlig mposjon/trening. En dyrlege-sjekk er nødvendig, hvis du da ikke har hatt en grundig sjekk av hunden ganske nylig.

Mitt forslag er at du får en privat-time med noen som har kunnskaper om stress og slike ting, og som kan se på saken og observere hunden og deg. Det er så mye lettere å finne ut hva som kan gjøres når en har fått mere og grundigere informasjon og har sett forholdene. – Det blir altfor mange misforståelser ved slike korte spørsmål og svar. Det er nødt til å bli veldig generelt.

I situasjonen: så fort du aner at noen kommer, trekk deg tilbake til sted i trappa hvor du har litt mere plass, stå rolig mellom hunden og den som kommer, hold i selen. Ikke si noe, ikke gjør noe, ikke noe som helst. Det eneste du kan gjøre er å forholde deg totalt passiv, for å minske faren for at det skal bli enda verre.

Men ingenting vil bli bedre før du får startet en læringsprosess på lengre sikt.

Turid Rugaas