Mitt spørsmål er egentlig todelt; delvis om årsak og delvis om tiltak. Min rottweilertispe er 20 mnd. Hun virker generelt rolig, trygg og tillitsfull. Hun fremstår som veldig sosial både mot mennesker og hunder, og er veldig kjælen. For omtrent ett år siden, altså i fjor vinter, begynte hun plutselig å reagere på enkelte mennesker. Det var vinter, det var mørkt, og folk gikk «rart» med store jakker, hette/lue osv. Jeg oppfattet dette som ung-hund takter og jobbet med avledning. Våren kom og adferden forsvant. I senhøst ble hun kastrert, grunnet hyppige løpetider med kraftig innbilt svangerskap. I forbindelse med det siste innbilte svangerskapet begynte hun å reagerer på enkelte fremmede igjen, og flere instruktører mfl mente denne «voktingen» kunne relateres til hennes hormonelle problemer. Etter at hun ble kastrert hadde hun en måneds tid uten noen form for voktning/aggresjoner. Men nå har det startet igjen. Hun er nå 20 mnd, dessuten er det nesten alltid mørkt når vi er ute og det er kalt så folk kler seg godt, går igjen «rart» (det er glatt, man har hendene i lommen osv). Jeg har observert henne nøye og ser at hun er helt ok med folk som ser ut som «folk». Men så fort noe er litt utenom det vanlige, så kan hun reagere. Hun virker litt på «alerten», kan reagerer med utfall hvis hun skvetter av at noen f.eks plutselig kommer ut en dør e.l. Måten hun reagerer på er på det verste å boffe/murre, gå mot dem med bust, hoppe litt opp og ned på vei bort – mao de vanlige avstandssøkende signalene. På noen virker hun mer nysgjerrig enn aggressiv, litt sånn lang hals lett smiskende/usikker i væremåte. Stort sett stopper hun en meter fra dem, men det har også hendt en gang at hun hoppet på en mann. Da virket hun nok mer nysgjerrig (litt sånn skrekkblandet fryd). Hun avreagerer på alle disse veldig bra, er veldig raskt ferdig med episoden.
Mitt spm nr 1 er om dette kan anses som midlertidig adferdsendring grunnet at hun er i sin såkalte psykiske pubertet. Ikke for å bagatellisere det selvfølgelig, men som en forklaring. Selv om hun virker litt på «alerten», så er hun også en hund som reagerer med et stort gjesp ved plutselige lyder og skarpe lyder rett ved osv. Vi bor midt i Oslo og hun har passert hundrevis av mennesker av alle størrelser og fasonger hver eneste dag fra vi fikk henne 8 uker gammel. Hun er godt sosialisert og miljøtrent.
Spm nr 2 er selvfølgelig hvordan jobbe med dette. Jeg avleder så godt jeg kan, altså påkaller hennes oppmerksomhet og beholder den til folk har godt forbi. Men det er ikke lett å gjøre på hvert eneste mennesker når man bor som vi gjør. Og det er vanskelig å forutse HVEM hun kan finne på å reagere på – jeg får stadige overraskelser jeg ikke setter pris på…..
Hun er ellers en elskelig hund, mye godt humør, veldig blid og leken med andre hunder, setter stor pris på menneskelig kontakt, virker selvstendig og trygg osv.

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Jeg skal prøve å gi litt generell informasjon om årsakene. Beskrivelsen din er fin og passer til ganske mange hunder. Årsaken er enkelt fortalt usikkerhet, men det som er mest interessant for deg er hvorfor hun er usikker.

Når det gjelder de utviklingsperiodene hunder går gjennom vil ikke de være den direkte årsaken til usikkerheten, men de kan forsterke reaksjonene på en allerede eksisterende usikkerhet og reaksjonene på nye stimuli vil kunne være sterkere i utviklingsperiodene. Det vil si at når det skjer forandringer hos hunden, vil dette kunne påføre en del stressreaksjoner. En hund som allerede er noe stresset, vil da reagere sterkere når den blir usikker/redd. Ting som den tidligere har vært trygg på vil den ikke reagere på, men ting som den tidligere har vært noe usikker på, vil den mest sannsynlig reagere mer på. Dette innebærer at en liten usikkerhet som eier tidligere ikke har registrert nå kan bli synlig. En liten usikkerhet som ikke blir forsterket vil kunne forsvinne, bli habituert. De fleste hunder tilvenner seg det meste i miljøet uten at eier behøver å gjøre noe. Når det gjelder hunder som reagerer på mennesker, kan vi ikke håpe på at det skal gå over, vi må gjøre noe.

Når det gjelder hunder som reagerer som din overfor mennesker er det to typer av dem. Det er de som er litt usikre på fremmede mennesker og hvor usikkerheten øker på grunn av at mørket gjør alt mer skummelt. Disse hundene vil kunne oppføre seg fint overfor mennesker når det er lyst, men i mørket begynner de å bruke avstandsøkende signaler (aggresjon). Årsaken til usikkerheten her er oftest ikke tilstrekkelig sosialisering og ofte eiers reaksjoner når hunden begynner å bruke avstandsøkende signaler (aggresjon).

Den andre typen er der jeg tror din er. De er trygge på fremmede mennesker, men i mørke og i forhold til en del ”rare” mennesker blir de usikre og begynner å knurre m.m.. De er ganske sikkert ikke klar over at det er mennesker de møter. Dette fordi når de første får kommet nært, forsvinner usikkerheten og de blir glade over å treffe mennesket. De avreagerer meget fort som du skriver om din hund.

Så til tiltak. I det siste tilfellet er det ikke sosialiseringen som er problemet, men ikke tilstrekkelig habituering og da spesielt i mørke. Habituering betyr tilvenning til det miljø som hunden lever i. Det innebærer i hovedsak at den slutter å overreagere på ting som ikke er farlige. Dette betyr at du bør trene på alt som hunden reagere på med usikkerhet/redsel og da mener jeg alt, hver en minste antydning til usikkerhet skal du ta tak i. Dersom hunden reagerer på ting når det er lyst, trener du også da, er det bare i mørket, begynner du treningen i skumringen når reaksjonene er minst.

En enkel beskrivelse (kan ikke gjøre det fullstendig her) blir at straks du ser antydning til usikkerhet eller når du oppdager noe som du tro hunden vil reagere på får du hundens oppmerksomhet ved å bruke en kontaktlyd, belønner for reaksjonene på denne og fortsetter å belønne øyekontakt. Dersom du behersker ”Kindereggøvelsen” kan du også bruke denne. Hunden skal stå, sitte eller ligge i en posisjon hvor den har kontroll over det som er farlig. Ettersom du ser at hunden ikke reagere på forstyrrelsen skal du trappe gradvis ned på belønningen inntil hunden kan forholde seg upåvirket av det skumle uten at den blir belønnet. Da kan dere gå videre. Det er viktig at hunden blir så rolig som mulig før dere går videre. En hund som ikke roer seg ned vil fortsatt være litt på vakt, noe som innebærer at den vil reagere mer på en ny skummel opplevelse. Det beste vil være å bli værende i situasjonen i ca. tre minutter etter at hunden er rolig.
Avledning brukes kun til å fjerne hunden fra en uønsket situasjon, ikke til å fjerne usikkerheten.

Håper du forstår at dette er en kort beskrivelse og at dersom du ikke får redusert problemet ganske raskt bør du ta kontakt med en atferdskonsulent eller lignende.
Lykke til

Hilsen
Arne Aarrestad