Som mangeårig instuktør med vekt på hverdagslydighet og
problemadferd hos hund, reagerer jeg litt på måten du svarer
på et tidligere spm. her om bruk av dressurhalsbånd, og
ønsker med dette å forsøke å bringe inn et litt mer nyansert
syn på saken. Dette innlegget passer kanskje bedre på
Turids side, men det er nå her «diskusjonen» har foregått.

Vi er heller ikke spesielt glad i bruk av de omtalte
hjelpemidlene i omgang med hund, og er slett ikke begeistret
for at disse sitronhalsbåndene snart er å få kjøpt i enhver
zooforretning. Men i enkelte tilfeller har vi opplevd at
det faktisk er et virksomt hjelpemiddel. Et typisk tilfelle
er når hunden, påvirket av ytre forsterkninger fra uvitende
eier eller andre ting, har utviklet en adferd som har blitt
et problem. Har dette fått utvikle seg over langt nok tid
kan det enkelte ganger være meget vanskelig å fjerne
adferden, til tross for at problemet/forsterkningen som i
sin tid utløste adferden er fjernet (det være seg stress,
kjedsomhet, usikkerhet, ol.). Som du sier kan man komme
langt med kun positiv jobbing, men man kommer ikke alltid
helt i mål. I noen tilfeller er det rett og slett ikke
tilfredsstillende nok med 50% forbedring eller at prosessen
tar 4-5 år, da er alternativet avliving. I slike tilfeller
(som det forøvrig ikke er mange av) har vi med gode resultater
gått inn med bruk av eksterne hjelpemidler, som oftest som en
forsterker av en grensesetting. Dette betyr i praksis at f.eks.
dressurhalsbåndet har vært aktivt i bruk 1 til 2 ganger,
mens hunden har brukt halsbåndet (gått med det på) seg
i bortimot et år i etterkant for å regelrett slukke ut
adferden. Dette fordi hunden utmerket godt skjønner at det
er halsbåndet som gir ubehag, og den nye (riktige) adferden
må få tid til å bli en vane.

Vi har også brukt mye tid på å studere disse hundene både
i forkant og etterkant, og kan til dags dato ikke se at det
har hatt negative bivirkninger.

Når dette er sagt må jeg også få understreke at jeg er
fullstendig enig i ditt syn ang. slike hjelpemidler brukt
som et lettvint virkemiddel til å «dressere» et individ,
det er en metode vi overhode ikke vil se.

Mvh,
Hans Aurelius.

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Hans!

Jeg har ingen problemer med å forstå dine synspunkter og vet ikke nøyaktig hva du reagerer på med mine svar. Jeg kan presisere litt for sikkerhets skyld. For det første har aldri sagt noe om at dressurhalsbånd ikke virker. Det gjør de i mange tilfeller. Det jeg sier er at jeg personlig aldri har vurdert slike hjelpemidler i treningen da jeg synes at man kommer like langt med andre metoder.

Jeg er enig i at det ikke bestandig gir raske nok resultater bare å fjerne forsterkeren som opprettholder en adferd, spesielt ikke hvis adferden har fått utvikle seg over lang tid. Dette betyr imidlertid ikke at man er nødt til å bruke aversiver i treningen for å etablere en alternativ adferd i slike tilfeller. Ved å gå aktivt inn å forsterke alternativ adferd kan man komme veldig langt, både om problemet er manglende innkalling (slik som i tilfellet jeg kommenterte) eller uønsket bjeffing (som er det vanligste tilfellet der man bruker slike halsbånd).

Jeg har forståelse for at andre vurderer slike metoder etter å ha prøvd mye annet. Og hvis alle hadde hadde hatt dine ferdigheter hadde det ikke vært noe problem. Selv velger jeg imidlertid å jobbe på andre måter, og når folk spør synes jeg det er bedre å ta et klart standpunkt mot slike hjelpemidler. Hvis de får kvalifisert hjelp fra personer som deg er jeg ikke bekymret uansett, men som du sier kan slike hjelpemidler kjøpes overalt….

Morten