Har en 10 mnd gammel hund som noen ganger gir seg til å jukke på beinet mitt når den er sliten om kvelden. Ikke så ulikt en unge som er overtrett og masete. Spesielt på meg, som er matmor og den som aktiviserer hunden mest i forhold til trening og lek. Har lest mange av dine svar i dette panelet, og er kommet frem til at aktiviseringen innimellom kanskje blir litt i overkant, men det er på ingen måte blitt noen kronisk form for stress. Jeg oppfatter jukkingen som en form for periodisk mas (tenåringsmas?), en slags siste krampetrekning før den legger seg til for å sove (dunk i golvet). Hvordan har vi håndtert dette til nå? Min samboer har en gang for alle vært bestemt (ikke brutalt) med at denne jukkingen ikke aksepteres. Han er derfor heller ikke «plaget» i samme grad som meg. Jeg på min side har valgt å snu meg med ryggen til, og overse det hele. Ingen oppmerksomhet, men heller ingen irettesettelse. Har i det lengste håpet at denne form for masing vil dø ut…men det ser nå ut til å forverret seg kraftig: Hvis hunden nå begynner å jukke, og jeg prøver forsiktig og bestemt skyve den fra meg (i halsbåndet slik du beskriver) så begynner den å knurre til meg. Dette skal ikke få utarte seg på noen måte, derfor går jeg regelrett ut av rommet (timeout). Det blir en form for negativ straff, hvis du skjønner. Hunden vil ha min oppmerksomhet, men på grunn av at den gjør som den gjør,knurrer, forsvinner jeg. Jeg vil ikke at den skal oppnå noe som helst med en slik oppførsel.
Slik det er blitt nå, at hunden knurrer når jeg prøver å forhindre den fra å mase, oppfatter jeg som en form for utprøving. Vet at du på ingen måte kaller dette for dominans, men jeg ser helt klart at denne hunden forøker å oppnå ett eller annet. Nå, altså, på en tøffere måte enn før. Gjør jeg rett i å fortsatt overse jukkingen, eller skal jeg fra nå av bestemt forhindre hunden fra det selv om den knurrer mot meg?
Svar fra Turid Rugaas
Jukkingen er et utslag av stress, og derfor må dere gjøre noe med årsaken. Gjør hunder det når de har vært ute og blitt slitne, så er de for slitne, – de er overtrøtte akkurat som unger, og det vil derfor ikke bli borte hvis dere ikke gjør noe med selve stresset. Så ung som han er så er det først og fremst det dette handler om.
Med andre ord, ikke leking, ballkasting osv – siden det er du som gjør det mest, så er det naturlig at det er deg han jukker på.
Se på mosjons-nivået – hunder i den alderen skal ikke bli trøtte og slitne, bare rolige. Endre på ting – spor/søk istedet for lek og opphissende ting. Tommelfinger-regelen er at en hund som maser og er urolig etter å ha vært ute på noe, har fått for mye av mosjon, trening eller hva det er. Selv etter en 10 min. rolig tur vil hunder være rolige inne etterpå (hvis de ikke allerede har fått opp stress-nivået generelt).
Med hensyn til jukkingen, så ville jeg holde i halsbandet, ikke skyve ! bare holde ham unna på strak arm, se vekk, ikke bry meg om hva han gjør – hverken knurring eller annet. Hold baksiden av handa di mot kinnet/halsen hans så han ikke kan snappe etter deg. Er de stresset så kan de det.
Tror ikke dette er utprøving – det er bunnet i stress, og har etterhvert blitt en lært atferd. Det kan ikke ignoreres vekk, så det må stoppes.
Hvis du endrer på tingene du gjør med hunden, så han kan komme ned i stress etterhvert, så er det her snakk om korttids-tiltak og langtids-tiltak. Over tid er det endring av rutiner osv som beskrevet. Umiddelbart vil det være stopping/evt. gå ut av rommet om du føler det er bedre for deg. Eller ta fra ham muligheten til å jukke på andre måter, f.eks. ved å ha en grind i ei døråpning, så han er på den ene siden, og du på den andre. Hvis en tar fra hunden muligheten til å gjøre noe en periuode, og samtidig gjør noe med årsaken til problemene, så vil atferden bli borte. Det pleier ikke vare så lenge.
I tillegg kan du prøve
– DAP – i stikkontakt inne – avgir behagelige hormon-dufter, og kan virke utroli beroligende på stress.
– evt. medikamenter – men vent litt med det. Prøv dette andre først.
Det at hunden virker «tøffere» er rett og slett fordi forsvars-beredskapen vokser parallelt med hundens stress-nivå. Stresset opp, forsvaret opp – og det vil igjen si raskere til å knurre i situasjoner hunden ikke liker. Har mannen din vært streng med hunden i slike situasjoner, så har hunden blitt mere i forsvar, og det er det du som får svi for.
Med andre ord, dette er stress, ingen tvil om det. Gjør noe med det før det blir kronisk. Jeg tror de tiltakene jeg har nevnt vil være tilstrekkelig, hvis ikke så kontakt meg igjen. De finns mange ting en kan gjøre, men jeg har mest tro på det nevnte.
Turid Rugaas
