Jeg har nettopp skaffet meg en 2 år gammel grønlandshund som ikke har fått bra nok stell (lite mat og aktivisering). Han er tydelig utrygg både på meg og nye ting/steder/aktiviteter. Han viser ikke tegn til å være aggressiv, men prøver så godt han kan å komme unna når jeg nærmer meg. Når jeg tar ham med inn er han helt rolig og det er ikke noe problem å kose med ham. Ellers er han veldig usikker når vi går langs vei og møte biler.

Jeg lurer på hva som er det lureste å gjøre for at han i første omgang skal bli trygg på meg, og selvsagt også på alt annet.

Kan nevne at jeg har en husky fra før, og disse to går veldig godt sammen, han er ikke redd andre hunder.

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Det er alltid trist med hunder som ikke har hatt det godt og spesielt når det har ført til at de er blitt redde. Håper inderlig at du kan få den tilstrekkelig trygg til at dere kan ha et godt liv sammen. Jeg skal prøve å hjelpe så godt det lar seg gjøre via dette svaret.

Det enklest bør være å få trygghet i forhold til deg og da er det to ting som er viktige. Du må ikke oppføre deg på en måte som gjør hunden utrygg og du må gi hunden masse positive tilbakemeldinger fra deg.

Når det gjelder det første, er det utrolig vanskelig og det er spesielt vanskelig i begynnelsen. Hunden har en del erfaringer med mennesker som du ikke kjenner til og det medfører at du ikke vet hva handlinger fra din side som gjør den utrygg. Det du skal være meget observant på er hvordan hunden reagerer på ditt kroppsspråk og det vil i grunnen si på alle dine bevegelser som hunden kan observere. Dersom hunden viser tegn til å trekke seg unna eller tegn på at han ikke trives i situasjonen, skal du stoppe med det du gjør or trekke deg noe unna. Det vil si at hundens signal om at den ikke er bekvem med dine bevegelser skal straks få svar fra deg, et svar som sier at du forstår og respekterer hundens usikkerhet. Dett kan gjøres ved å stoppe og eventuelt trekke deg unna, sette deg ned, snu siden til og eventuelt bruke andre vennlige signaler i tillegg. Aldri press deg på hunden, men la den komme til deg.

Når det gjelder å tilføre positive ting vil det i dette tilfelle være bruk av godbiter, meget gode godbiter. Bruk av lek anbefales ikke før hunden er helt trygg på deg. Ved bruk av belønning (godbiter) skal hunden få positive assosiasjoner til deg, den skal ønske å oppsøke deg og den skal ønske at du kommer til den. I tillegg er du selvfølgelig avhengig av å kunne stoppe uønsket atferd og enkelte ting vil også ikke være lov for hunden å gjøre (grensesetting). Hvordan alt dette kan utføres kun ved hjelp av positive virkemidler står grundig beskrevet (synes jeg) i boken min ”100% positiv hverdagslydighet”.

I korthet går dette ut på å være konsekvent i bruken av belønning. Belønn hunden hver gang du ber den om kontakt. Dette vil raskt føre til at hunden hører på deg, blir lydig noe som igjen vil gi deg mulighet til å stoppe uønsket atferd. Det er det positive alternativet til ”nei” og ”fy”.

I tillegg skal du gi eller kaste en godbit til hunden hver gang du beveger deg mot den eller går forbi den. Dette må ses i forbindelse med det som står om bruk av kroppsspråk. Ikke kast godbit dersom hunden først har gjort forsøk på å trekke seg unna.

Du skal i begynnelsen også alltid gi godbit når hunden oppsøker deg. Dette er den bruken av godbit som du tidligst skal begynne å redusere.

Når det gjelder andre ting som hunden er redd for har jeg for lite informasjon til å være konkret, men generelt skal du ikke utsette hunden for noe den ikke mestrer. Det vil si at du ikke skal sette den i situasjoner hvor redselen øker. I tillegg skal du bruke gradvis tilvenning i forbindelse med de stimuli som den reagerer på. Det innebærer så stor avstand at hunden relativt fort blir rolig og trygg i situasjonen. Først når hunden er helt trygg, skal du redusere avstanden.

Rent praktisk på tur, skal du alltid være observant på om hunden er usikker. Dersom den viser tegn til usikkerhet, skal du stoppe opp og oppholde deg i området inntil den viser tegn på trygghet. Hunden slapper av, begynner å ta kontakt, kanskje begynner den å snuse og gjøre andre ting på en avslappende måte, ikke som en ”demping” av det som er farlig. Det kan være vanskelig for et utrent øye å se forskjellen.

Som sagt tidligere, det er vanskelig å være konkret uten å være tilstede og få den informasjonen som er nødvendig. Det beste for deg som for alle andre som har problemer er å ta kontakt med en atferdskonsulent som har den rette kompetansen.
Lykke til.

Hilsen
Arne