Hei Turid.
Vi var på hundeutstilling i helga.Det er ofte jeg reiser hjem med en trist følelse inni meg.Grunnen er at det er ofte litt av ei håndtering av menge hunder.Jeg vet at vi selv gjorde fryktelig mye dumt med vår første hund-alt til og med i god mening.
Det jeg lurer på,er om det er så store raseforskjeller at noen bare må leies i tykk kjetting i ringen?Er det en mote,eller er det en nødvendighet.Jeg spurte en annen utstiller jeg snakket med senere.Hennes svar var at denne spesielle rasen var så overavlet på at den hadde fått så mange skavanker p.g.a. dårlig avl.Jeg forstår at dette kan være en grunn,men alle er da vel ikke like syke.Har ikke lyst til å nevne raseslaget for ikke å støte,men det er iallefall en sterk type.Har selv en veldig sterk hunderase,men de leies i små tynne utstillingsbånd.Er raseforskjellen så stor,eller har det noe med holdningen til hunderasen å gjøre.
Et spørsmål til:Satt like ved ringen til rhodesian ridgeback.Det var ofte litt leven når noen passerte der.Snakket med ei dame som sa grunnen til dette,er at p.g.a.denne rasens utseende på ryggen,sender de feil signal til andre hunder.Kan dette være forklaringen?
Hilsen «veldig nysgjerrig på det som skjer i hundeverdenen».
Svar fra Turid Rugaas
Det er godt at noen tenker og blir betenkte over det som skjer. Selv har jeg sluttet å gå på utstillinger – jeg blir ikke bare trist, jeg blir fullstendig deprimert.
Med hensyn til de forskjellige koblene som brukes, så er det veldig mye mote innen raseklubbene – eller kanskje det kan kalles motepress. Halsband likeså. Kjettinghalsband, spesielt strup, er en uting, og skaper mange problemer på grunn av at de er smertefulle og ubehagelige. Det er bare å prøve selv. De holder ikke noe bedre. De eneste halsbandene som har røket ved utfall jeg har vært vitne til, har vært nettopp kjettinger. Myke, brede, behagelige halsband med polstring er godt for hunden, og sterke nok om uhellet skulle være ute. Og dårlig avl er det dårligste argumentet jeg har hørt på lenge. Det er behandling og opplæring som skaper disse hundene. Er de så ødelagt av avl så skulle de vel ikke vært på utstilling i det hele tatt ? Det er ikke slike hunder vi ønsker.
Det eneste jeg er uenig med deg i er at de tynne utstillingsbandene faktisk er like ille. De skjærer inn i halsen og er riktig plagsomme. I tillegg løser de seg ikke ut bestandig om de skulle strammes, og så går hunden der med denne tynne snora inn i halsen. På toppen av det hele har jeg aldri sett noen i utstillingsringen som greier å ha et slakt band. Hundene kaldkveles gjennom hele seansen, og det er jo hovedårsaken til at så mange lærer å bli aggressive på andre hunder (eller folk).
Kort: det er ikke rasemessig å askulle bruke det ene eller det andre, det er motepress eller press fra andre i klubben. Så stor forskjell er det ikke på raser., unntatt at noen er sterkere enn andre. Jeg har selv en 45 kilos schæfer, som av og til kan bli litt ellevill. Det kunne da ikke ramle meg inn å sette på ham noe som kan komme til å gjøre ham verre. Utstyr skal ikke være tortur, det skal være behagelig å ha på, og gjøre minst mulig skade.
Med hensyn til rhodesian ridgback, så kjenner jeg mange som er rolige og behagelige og sosiale. Og ridgen på ryggen betyr ingenting for andre hunder. De leser de signalene som hunder sender hverandre, både dempende signaler og avstandsøkende, og ridgen er ikke et signal. Hundene bryr seg ikke om det. Når andre hunder uten ridge får ragg, så er det av opphisselse, og det bryr heller ikke andre hunder seg om. Dårlig unnskyldning for oppførsel som er menneske-produsert, men det var tydeligvis noen som ikke kunne så mye om hundespråk, og det er jo trist.
Turid Rugaas
