Kjære Turid!

Jeg har nettopp kommet inn fra en tur med mine to hunder. På veien møtte vi en mann med en Gordon setter tispe, løs. Da vi begge hadde hundene løse regnet jeg med at dette skulle gå bra. Mine går alltid løse, og det skjer svært skjelden noe.
Mannen var ganske rolig når den ene hunden kom bort, men ble svært nervøs når det viste seg at jeg hadde to. Tispa mi er lite interresert i andre hunder, men må alltid bort å hilse på eieren.
Så ble situasjonen litt spent og tispene «kræsja».
Er det noe galt med min tispe når hun sjefer over en ung usikker tispe? Hun satt i nakken på henne, men det var ingen «farlig» situasjon. Så fort vi fikk de fra hverandre brydde ikke tipa mi seg mer om den andre. Derimot hyler eieren hysterisk og sparker til tispa mi. Jeg blir helt målløs, og det tok litt tid før jeg fikk utalt min vrede over folk som sparker dyr!!!

Nå lurer jeg litt på din vurdering av en slik situasjon. Hva skulle jeg ha gjort (bortsett fra å anmelde mannen), og hva burde han ha gjort?

Håper du kan hjelpe meg litt råd!

Svar fra Turid Rugaas

Det er vanskelig når jeg ikke så situasjonen selv, – jeg synes de fleste situasjoner er forskjellige, og dermed blir det litt forskjellig hva jeg gjør. Men i de fleste tilfellene gjør det ikke noe om to hunder kommer ut i litt uføre, og det er ihvertfall ikke noe å lage oppstyr rundt. Den andre hunde-eieren taklet det ihvertfall helt «på trynet». En sparker ikke hunder under noen omstendigheter, og skrik og skrål gjør aldri tingene noe bedre. Men mange blir veldig redde, og takler det dårlig, og dessuten forsterker de jo stresset hos hundene, så det viktigste er å beholde hodet og ha litt is i magen.

Kanskje ville hunden din oppdra den andre, ikke vet jeg, men det er vel sannsynlig.

Sist jeg var oppe i en slik situasjon – for flere år siden, – så drev min store sjefer og dyttet nesa si under magen på en liten dachs – ikke noe farlig, men så klart litt voldsomt for dachsen, som forøvrig ikke så ut til å bekymre seg så veldig. Jeg var på vei bort for å ta tak i min hund rolig og fjerne ham fra dachsen – mens eieren sto og hylte at sjeferen gikk etter strupen på dachsen. Jeg greide ikke å la være å le, og det ble jeg jo ikke særlig populær av, men enkelte ganger er det bare for komisk. Jeg skjønner bare ikke at folk som er så redde for hunder tør å ha dem. – Og jeg skjønner at du ble sint, det ville vel de fleste blitt.

En kan komme opp i mange ekle situasj0oner, og de fleste er laget av folk, så egentlig hadde vi kanskje trengt råd av en psykolog/pedagog/ell.lign. – for hvordan takle hunde-eiere som blir hysteriske ?

Turid Rugaas