Vi har en riesenschnauzerhanne på ca. 4 år. Han er en kjempehund på alle måter, men vi har et problem med agressiv oppførsel når det gjelder møte med andre hannhunder (aldri tisper, valper eller unghunder), både når vi går tur og i treningssammenheng o.s.v. Vi trener en del sammen med en annen hannhund. Disse to virker til å være bitre uvenner. Vi er mye i lag med denne. og ønsker at hundene skal gå bra sammen, uten disse utfallene mot hverandre. Vi har vært inne på tanken å slippe dem løs, hvor vi og den andre eieren går til hver vår kant, bort fra hundene, slik at de kan få mulighet til å ordne opp selv. Hva mener du om dette? Vil det være lite lurt i forhold til at de virkelig kan skade hverandre skikkelig?

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke lett å gi råd om slikt uten å ha sett hundene og dere. Eiere mistolker veldig ofte, og tolker på andre måter, og når jeg ser på saken, så ser jeg det helt annerledes. Derfor blir det litt vanskelig.

Men – hanhunder som ikke liker hverandre, og har fått bygget opp dette misforholdet gjennom lengre tid ved negativ kontakt (utfall, forsvar) vil med stor sannsynlighet ødelegge hverandre ganske kraftig, og ødelegge forholdet for tid og evighet.

Sannsynligheten er også at disse to aldri vil kunne gå sammen. Hadde det vært gjort noe med det med en gang det startet, så ville det gått an å få dem til å akseptere hverandre, men antagelig ikke nå. – Men, for all del, gjør gjerne et forsøk på trening.

I denne tiden – mens trening pågår, må de ikke være sammen på en slik måte at de går i forsvar – det vil si ikke være på trening og tur sammen, eller andre ting.

Som oftest blir de så arge på hverandre fordi de får NEI og FY og straff og bråk når de bjeffer på hverandre (assossiering), og så bygges det opp til mer og mer negativt ettersom rykkingen/kjeftingen/straffingen fortsetter.

En annen mulighet er at treningen gjør dem stresset og i forsvar, og så lar de det gå ut over den som er nærmest – den andre hunden (i noen tilfelle folk). Jeg vil si at det uansett er helt nødvendig å slutte å gå på fellestrening en lang periode. Hunder som får slike reaksjoner får det fordi de ikke takler hele situasjonen.

Selve treningen (utover det å unngå situasjoner hvor forsvaret kommer fram) blir å endre hundenes assossiering med hverandre, ved å starte på så langt hold og så lite truende, i en avslappet og rolig omgivelse, at de takler situasjonen. Ros og belønning for å kaste et blikk i retning av hverandre, med sida til, ikke fronten, og MED SLAKT BAND. Bruker dere strupelenker, så kast dem, og gå over til brede, myke halsband med f.eks. halvstrup, som ikke klyper, kveler og gjør vondt. De fleste hunder lærer å bli aggressive på grunn av ubehag av halsband.

Trening i 5-10 minutter av gangen – som gjennomføres og avsluttes uten opphissethet, forsvar, osv. hver gang.

Denne måten å endre assossiering på er helt utrolig effektiv, men i tilfelle hvor eiere ikke greier å legge av seg gamle uvaner, og hvor det negative forholdet har vart lenge, kan det være verre å få et vellykket resultat.

Turid Rugaas