Hei! Flott spalte du har her! Luerer på om du kanskje kan hjelpe meg med råd om problem jeg har med min pincher (mellom) tispe på 2 1/2 år. Hun er skeptisk ovenfor fremmede og har et sterkt vaktinstinkt. Dette er jo ikke rart, siden rasen er avlet som vakthund, og i de fleste situasjoner fungerer hun fint. Vi driver med både lydighet og agility, og er mye på tur i skogen. Hun fungerer greit uten bånd på tur, også hvis vi møter mennesker på tur, hun går da som regel bare utenom og viser liten interesse, det hender hun vil snuse litt på bakhelene når de har gått forbi, men dette er skjelden et problem. Det har hendt at hun har bjeffet litt på mennesker som for henne virker skremmende, som menn i oransje kommune uniform, men hun har aldri bitt eller glefset. Hun er generelt skeptisk og reservert ovenfor fremmede, men ikke egentlig aggressiv. Er hun i bånd er hun lite interessert i at fremmede tar kontakt med henne, og hvis de ikke tar hintet når hun legger ørene bakover og halen mellom bena kan hun finne på å glefse etter de, men hun tolerer som regel at de klapper henne. Men jeg føler her at dette er raseegenskaper som trer frem, og at det heller er menneskene som ikke tolker hennes signaler. Har derfor bare tatt forhåndsregler i forhold til dette og ber fremmede mennesker la være å søke kontakt med henne når hun er med meg ute, og dette fungerer greit. Det som heller er mer problematisk er at hun er veldig til å vokte når det kommer besøk hjemme. ringeklokken utløser liksom en rakett i henne, og hvis jeg ikke stopper henne eller holder henne igjen løper hun gjerne rett bort til de som kommer (med unntak av mennesker hun kjenner godt, som regel fra tidlig alder) og biter de i leggen eller hopper (og hun er spenstig) opp og glefser. Hun biter ikke spesielt hardt, dette er vel mer klyping for å si ifra at hun liksom er sjef. Denne atferden har utviklet seg og blitt verre med alderen. Selv om hun aldri har vært spesielt glad i fremmede, var hun ikke så rask til å glefse før hun ble 1-1 1/2 år. Det jeg nå gjør når det kommer besøk er at jeg ber henne dekke i gangen og lar henne ikke reise seg og snuse på besøket før de har kommet inn og satt seg. Da snuser hun en runde og går og legger seg, da er det liksom greit. Men å få henne til å bli liggende den tiden dette tar er ikke lett, det er akkurat som hun «blokkerer» i hodet, jeg må hele tiden stå ved siden av henne og hindre henne i å reise seg. Hvis hun klarer å snike seg forbi løper hun til en etter en og biter de i leggen. Dette er en hund som fungerer kjempefint i alle lydighetsøvelser, så hun vet utmerket godt hva jeg forventer av henne. Men det er akkurat som hun «koker» litt i hodet, holder jeg henne tilbake til folk har kommet inn roer hun seg ned såpass at de er mer uinteressant, og etter dette er det greit. Hun kan gjerne etterpå oppsøke gjestene for å få kos, så hun kan jo ikke være spesielt redd …? Det jeg lurer på er; er dette gal fremgangsmåte i forhold til dette problemet, og har du noen bedre råd. HUn blir som sagt ikke bedre. Er det slik at denne vokteatferden er vanskelig å bli kvitt, men det går kanskje ann å dempe den litt? Det er jo greit at jeg må ta visse forhåndsregler med en hund med så kort lunte, som at folk ikke bare kan komme inn døra uanmeldt, men det er slitsomt at det blir så problematisk å få besøk. Håper du har noen råd om atferdstrening….
Mvh Hilde
vaktinstinkt
Svar fra Turid Rugaas
Du kan ikke lære denne hunden en annen atferd ved å bruke lydighet. Her må det helt andre ting inn i bildet. Du skal og må ha hunden i band og under kontroll når noen kommer eller det er sjanse for at noen kommer, og hun skal ikke bort til folk, jo oftere hun får sjanse til å bite jo verre blir hun. Du må ta ansvar for hunden din og vise hunden hvem som vokter, og det gjør du ved å være den som tar imot folk, er nærmest folk, og ved å ta fra henne muligheten til å løpe fram. Ha henne i band inne sammen med deg, la henne få roe seg uten å kunne gjøre noe av dette tullet. Ingen kommandoer – du skal vise med kropsspråket ditt at det er du som vokter. Du sitter/står imellom hunden og folk, du har hunden i band – du skal ikke la henne få gjøre dette en eneste gang til.
Og du vil antagelig trenge hjelp til trening av dette, det er ikke helt lett å få til av seg selv til å begynne med.
Turid Rugaas