Hallo! Jeg har lenge tenkt å skaffe meg en hund, men er ikke ennå helt sikker på hvilken hund jeg skal satse på. Jeg håper at du kan hjelpe meg og gjøre valget mitt enklere. Jeg ønsker meg en hund som jeg kan gå på rypejakt sammen med. Dette begrenser jo selvfølgelig valget en god del. Det hadde også vært en stor fordel om hunden kan trekke/gå kløv, feks, sin egen mat og gjerne litt til. Siden jeg er mye ute i naturen er det et «must» at hunden tåler litt, at den feks. kan ligge ute i minusgrader. Jeg ønsker selvfølgelig også at den er familevennlig og ikke for nervøs. Tankene har lenge dreid mot en strihåret vorsteher, men settere og pointere er vel også aktuelle hunder? Kanskje finnes det andre hunder jeg ikke har tenkt på? Hva med kjønn?
Med vennlig hilsen Alexander
Svar fra Jan Vidar Dahle
Dersom du ønsker deg en stående fuglehund for rypejakt begrenser valget seg en del, naturligvis. Og det er riktig som du har funnet ut at den strihårete vorsteheren er den mest robuste stående fuglehunden, generelt sett. Problemet med den strihårete vorsteheren er at noen av dem mangler tett underull og noen har en pels som iser forferdelig praktisk talt på alle typer snø. Derfor er det av den aller største viktighet at du skaffer en hund etter foreldre som arver god pels. En strihåret vorsteh med virkelig tett underull og nokså korte, strie dekkhår tåler uvær og pelsen klabber ikke. Men den kan ikke sove godt i minusgrader uten en bit liggeunderlag og et pledd eller dekken over seg.
Dersom du velger en setter finner du også her varierende pelskvalitet. Noen settere har ganske tett pels, andre har tynn pels. Det ser ut til at vi finner variasjonenen i alle setterrasene. Derimot har alle settere et felles problem i at det fester seg snø og is i de tynne pelshårene. Til vinterbruk bør stort sett alle settere utstyres med gode potesokker. I tillegg bør de lange fanene på beina og halen klippes bort. Ved hvile må disse hundene ha underlag og dekken. I virkelig kaldt vær bør de få ligge i en egen liten sovepose. På turer som ikke varer mer enn en time eller to holder det å spraye poter og bein med matfett. Pointere er vel den rasen som gir best odds for å lykkes hva gjelder jaktegenskaper, sjøl om alle raser av stående fuglehunder har både utmerkede og dårlige linjer og individer.
Pointeren er også en glitrende kløv- og trekkhund (som de fleste andre fuglehunder). Pointeren iser heller ikke, og trenger ingen spesielle hjelpemidler ved jakt ned til omtrent femten minusgrader. Problemet med pointeren er at den tynne og korte pelsen gjør at de ikke har beskyttelse verken mot kvister og lyng som ustanselig gir dem skrubbsår, og med at de kun på de varmeste sommerdagene kan hvile effektivt i terrenget (og da blir de oppspist av mygg…). Med andre ord kan pointeren være en utmerket hund for deg, bare du vet at den trenger en egen sovepose og dekken, og at utsatte, nakne hudpartier bør smøres inn i kulde med spenefett (selges billig på Felleskjøpet) eller Ceridal (selges på Apoteket). Sjøl har jeg faktisk bodd et år i lavvo sammen med min pointertispe, og det gikk fint sjøl i under tretti minusgrader. Men det var fordi jeg visste at hun trengte sovepose og liggeunderlag straks hun var i ro, at brystvorter mm. måtte smøres inn med vannfri fett i kulde, at potene trengte sokker i under 15 minusgrader og at hunden både jaktet og løp foran pulken ikledd dekken ved behov. De to første årene visste jeg ikke om disse tingene, og da fikk hunden noen frostskader som ikke så pene ut (i femten minusgrader kombinert med vind).
I tillegg til stående fuglehunder har vi også apporterende fuglehunder, retrievere. En labrador med jaktavstamning er vesentlig mer robust enn noen stående fuglehund. Og skjellende fuglehunder (finsk spets) har jo like god pels som polarhunder. Støtende fuglehunder (engelsk springer spaniel) har de samme problemene som settere med pelsen. Uansett valg av rase anbefaler jeg på det sterkeste å skaffe hund etter toppremierte foreldre på jaktprøver. Utstillingsresultater kan du trygt lukke øynene for, siden disse i virkeligheten ikke sier noen ting verken om egnethet til friluftsliv eller jakt. Sannsynligvis velger du heller ikke livsledsager ved å velge ut fra det du ser på scenen ved et misseshow. Du bør i hvert fall forsøke å bli kjent med vedkommende på mer usminkede, viktige områder i livet. Velger du en fuglehund kan jeg love deg at du blir fornøyd om hunden jakter bra, er frisk og med et godt gemytt, mens du blir misfornøyd med en degenerert hund samme hvor «korrekt» den ser ut for en utstillingsdommer.
Jan Vidar
