Hei, Jan Vidar. Jeg ønsker å kjøpe meg en hund, men er usikker mht rase osv. Jeg er glad i å gå på ski og vil gjerne ha med hunden min. I tillegg ønsker jeg en turkamerat til andre årstider også. Jeg ønsker en lettlært hund, som er rolig og kanskje også kan være ganske så bedagelig. Har du noen forslag til raser som kaskje kan passe til meg? Jeg bør vel legge til at jeg har tendenser til allergi. Venter spent på svar! Mvh L.S.

Svar fra Jan Vidar Dahle

Når du spør akkurat meg om valg av hunderase, må jeg først innrømme at jeg utelukkende legger vekt på en hunds fysiske og psykiske kvaliteter. Jeg bryr meg altså ikke om utstillingerr. For meg er såkalte rasestandarder helt irelevante. En god og vakker stående fuglehund for meg er en som er flink til å jakte, som jakter vakkert. Dersom du kommer med en såkalt «irsksetter» til meg og den ikke kan jakte, da er den i mine øyne heller ingen jakthund, samme hva utstillingsdommerene påstår. Jeg definerer altså en hund ut fra hva den presterer. En god trekkhund er en hund som trekker villig. Mine egne hunder er trekkhunder. For å avle dem til å bli best mulig har vi bare brydd oss om en eneste ting, nemlig hvor gode trekkdyr avlshundene er (raske, utholdende, arbeidsvillige og med god pels). Som turhunder fungerer de bra, men på grunn av sterk jaktlyst kan ofte ikke gå løs etter at de er blitt store. Skal man ha en polar trekkhund, bør man ha et stort inngjerdet område hvor hundene kan løpe løse sammen hver dag. Jeg skal også innrømme at mine hunder får gå løse i fjellet, men at jeg da må følge dem nøye hele tida, og ikke minst bruke mye tid på lederskap og dressurtrening. Graden av jaktlyst er også forskjellig. Den ene av mine fire hunder har så ekstremt sterk jaktlyst at den bare får gå løs i fjellet i områder jeg rusler gjennom på forhånd og undersøker nøye. En annen av hundene mine har så lav jaktlyst at han alltid går løs bortsett fra i områder med sau. En husky som nesten ikke kan gå løs fordi den jager etter vilt må ha utrolig mye individuell aktivisering for å bli lykkelig (store mengder hundekjøring, sporoppgaver i langline, dressurtrening og lange turer i langline med og uten kløv).

En del hundekjørere tar hundene med på ut til ei lita øy så ofte de kan i sommerhalvåret, for at hundene skal få føle friheten fra halsbånd og kobbel. En god turhund i mine øyne er en kontaktvillig, glad hund som liker å arbeide, har god pels, stødig gemytt og som holder seg nær når den er løs. (Dette siste har altså både med lederskap og jaktlyst å gjøre – godt lederskap gir god kontakt, mens svært høy jaktlyst krever særdeles godt lederskap for å få kontakt og samarbeid med hunden i terrenget). Valg av rase er vanskelig og mye en smakssak. Men du gjør akkurat det riktige når du først tenker gjennom hva du ønsker av hunden. Utgangspunktet ditt høres bra ut, bortsett fra ett punkt, nemlig makelighet. Ingen hund av noen rase er makelig anlagt. Ingen! Derimot venner mange hunder seg til eierens dorske livsstil. De som ikke greier å fungere på en ofte meningsløs måte blir det vi kaller «problemhunder». Hunder er flokkdyr, og forsøker å legge seg på den samme livsrytmen som resten av flokken, eieren og familien. Derfor kan noen hunder gå gjennom hele livet med langt over 20 timer i døgnet uten tur. Etter min oppfatning er dette dyrplageri, selv om hunden finner seg i det. Egentlig er det bare en ting som kan gjøre hunden lykkelig, og det er at den får tilfredsstilt sine fire grunnbehov. Disse behovene er: Nesearbeid (spor og søk), problemløsning (psykiske utfordringer å jobbe med), læring (konsentrasjon om å lære noe) og balanse (gå, løpe og hoppe i røft skogsterreng). For mer om dette se artikkelen «Hunder trenger aktivisering» av Anders Hallgren.

Ut fra beskrivelsene dine høres det ut som du omtaler en labrador. Og skal du høre min mening så er den at av labradorer avles det atletiske og flotte hunder, av og for jegere, noen kaller dem «jaktlabradorer» og dette er fabelaktige bruksdyr, men som krever aktive eiere, helst med lyst til å bruke hunden på jakt og prøver, eller i alle fall i systematisk søksarbeid og apporttrening. Jaktlabradorene er mer bevegelige, mer utholdende, friskere og med bedre gemytt enn utstillingslabradorer. De er også noe lettere bygd og mer langbeinte. De har labradorens unike gemytt, lærevilje, konsentrasjonsevne og ofte lave strssnivå, samtidig som de elsker turer i skog og fjell, året rundt. De er også flinke til å dra pulk i rolig fart og å bære kløv. Dessverre avles det også labradorer og mange andre fine hunder utelukkende ut fra utstillingsresultater. Dette er et ugunstig for avl av dyr som skal brukes til noe positivt og aktivt. Nesten ingen viktige egenskaper ved en hund kan vurderes i en utstillingsring. Det fins jo mange hunderaser, og selv små hunder er herlige turhunder. Alle tjenestehundene er også ideelle turhunder, men med ulike kvaliteter, størrelse, fart, pels osv.. Dersom du gir deg selv tid, og kanskje greier å definere enda mer presist hva du ønsker av hunden og hva du kan stille opp med selv, så bør du kunne finne en god turhund.

Jan Vidar Dahle