Mens vi snakker om polarhunder, kan noen fortelle litt om grønlandshunden?
Noen har anbefalt meg denne rasen som hund nr 2. som skal hjelpe meg med trekking i by og marka. (har en leonberger fra før av).
Min leonberger har jeg trent opp til servicehundhjelpehund (plukke opp ting, åpne dører, ta utinn av vaskemaskin, støtte meg når jeg står for å hente noe i skapet ect) og det var også meningen at jeg skulle bruke ham til å trekke meg (rullestolen) når vi var ute på tur eller gikk ærender i byen og selvfølgelig bære kløv ect. slik jeg har nevnt før her. Men pga en diffus hjerte skavank viser det seg at jeg ikke bruke ham til det siste. (Han har vært usanslylig treg å trene opp til dette formålet og det er vel grunnen.)
Hadde derfor som nr2 (egentlig) tenkt meg en litt mindre hund rett og slett for å få plass i heisen (den er liten der jeg bor). Men det må selvfølgelig være en sterk hund.
Hunden skal bo inne som en familie hund (men har stor veranda som begge kan oppholde seg om de vil selv, og er stille) , kunne være ganske lydig og gå godt sammen med andre hunder, og helst (for hundens del og min samvittighets del) kunne gå noe løs.
Mine FORDOMMER (??) mot grønnlangshund er at den er; i største laget, ikke går så godt med andre hunder, er ikke så lett å ha løs (pga jakt instinktet), og helst vil bo ute (pga pelsen).
Så jeg ble ganske overasket når hunden ble foreslått i en diskusjon rundt mine behov i ien hund nr2.
Hva tror dere?
Svar fra Jan Vidar Dahle
Min egen erfaring med grønlandshunden bekrefter delvis de «fordommene» du uttrykker. Jeg har ikke sett mange grønlandshunder (og malamuter) som går overens med fremmede hunder, og ikke mange som går overens med kjente hunder heller, skal jeg være ærlig. Selv meget dyktige dressører har slitt med denne hund-hund aggressiviteten hos grønlenderen. Siberian husky har ikke denne aggressive atferden, men er til gjengjeld desto vanskeligere å ha løs.
Stort sett alle hundekjørere har sluttet med grønlenderen etter at alaskan huskies kom til Norge på slutten av 1980-tallet. Alaskan husky har som oftest mye bedre gemytt, og er definitivt en mye, mye bedre trekkhund. Men alaskan husky får du sjelden anbefalt i rasehundkretser, simpelt hen fordi de ikke kjenner til den. Alaskan husky er nemlig ingen registrert rase, men en ren brukshund. Den er, om du ikke vet det, nesten dobbelt så tallrik som schæferen her til lands, og altså Norges desidert mest utbredte hunderase.
For meg høres det ut som du vil ha størst glede av en mer moderat hundetype, som ikke har så stor jaktlyst og behov for store mengder intens fysisk utfoldelse. Hva med en labrador? En labrador fra jaktlinjer (ikke utstillingsavlet) har jaktlyst, gode fysikk og den djervhet som også kommer godt med som trekkhund. Jeg har ytterst sjelden hørt noe bli misfornøyd etter å ha valgt en labrador, mens de som har valgt de store utstillingsavlede polarhundene ofte får store problemer og mye fortvilelse. Dette betyr ikke at de store polarhundene er dårlige hunder, bare at de passer best til noen ganske få og meget aktive og motiverte hundeeiere.
Jan Vidar Dahle
