Hei, jeg har en schæfertispe på 6 mnd. som har kommet i spøkelses alderen. Hun reagerer på store ting som står stille, som trestubber og lignende. Det jeg gjør når hun reagerer er at jeg stopper opp og lar henne få avreagere. Det gjør hun fint hver gang, men når neste stubbe dukker opp så er den like farlig.
Hva er det egentlig som gjør dette? Dette er noe «alle» vet at det forekommer, men hvorfor er det slik?
Det jeg er redd for er at jeg skal skremme henne varig. Vi går en del turer i skogen for å gjøre henne trygg i disse omgivelsene. Der må vi gå over en del broer. Fra små smale trebroer til brede broer. Dette er hun også redd. Jeg har fått det rådet om at jeg skal bare gå over, så vil hunden følge. Følge meg gjør hun, men stakkaren er jo skikkelig redd. Dette vil gå over er det rådet jeg har fått, men frykte har ikke gått over ennå, den er like stor nå som første gang. Dette er noe jeg må ta alvorlig og trene av, men hvordan?? Om jeg oppmuntrer henne så vil jeg forsterke frykten hennes, hva sier du om det?
Et lite problem til er at når hun hilser på voksne hunder så legger hun seg ned, slikker den andre hunden mye i munnvikene med masse piping. Dette er såpass intenst at de voksne av og til blir mektig irritert på henne. Jeg er nøye med å kun slippe henne sammen med voksne hunder som ikke blir så lett irriterte. Er dette ok? Er det noe jeg kan gjøre for å gjøre dette enklere for henne? Er det mye folk og hunder så blir hun stresset og skal hilse på gud og hvermann, med mye stress. Jeg trener henne på samme måte som en tispe jeg hadde tidligere som var reservert / sint på fremmede. Fikk et opplegg fra deg på min forrige tispe som jeg desverre valgte å gi opp.
Håper du får noe ut av dette.