Hei Turid!
Du er flink med å svare på spørsmål, det skal du ha! Jeg er innom hver uke og leser hva du har å si. Lærer masse, så takk skal du ha!
Jeg har tenkt å skaffe meg hund til sommeren, og det dukker stadig opp ting jeg lurer på. Jeg har lest her at en valp ikke skal utsettes for for mange intrykk eller gå for lange turer. Jeg har også lest at valpen må få være med på hva familien gjør til en hver tid. Dette byr jo på problemer.. Skal man ha med seg valpen på f.eks besøk til naboen og en tur i skogen, eller skal da valpen være hjemme fordi dette blir for annstengene? Man skal bygge opp og gjøre mer og mer, det har jeg forstått.. Men om valpen ikke bør være lenge aleine,men heller ikke være med på for mye.. ja,så må jeg nesten ha det inn med teskje jeg altså. Hvor går grensen?
Dette er sikkert et idiotisk spørsmål for noen som er vandt til hunder, men jeg er altså helt grønn på området.
Håper på svar!
Vennlig hilsen Marte
Svar fra Turid Rugaas
Spørsmålet er slett ikke dumt, for mange kommer med det samme. Egentlig er det veldig enkelt hvis du tenker litt praktisk.
Du får en valp og skal helst vende den litt gradvis til verden og alle påvirkningene. I en periode på 2-3-4 mnd senker familien rett og slett sitt aktivitetsbehov og jenker det til etter valpens behov. De vokser så fort at etter noen måneder kan dere nærme dere det vanlige nivået. Hvis en virkelig vil ha hund så må en også kunne jenke seg litt en periode, ikke sant ? Vi gjør det samme når vi får barn – vi løper ikke rundt og gjør det samme da heller – vi jenker oss. Dere må f.eks. ikke nødvendigvis gå på besøk hele tiden. Dere gjør besøkene litt sjeldnere og litt mere kortvarig en kort periode. Dere tar litt andre typer turer en kort periode.
Verre er det ikke. Og siden det er hele hundens liv det dreier seg om.
Sist jeg hadde valp i huset tok vi korte turer til nærmeste tettsted og utsatte de store shoppingturene til senere. Jeg tok valpen til skogen og fant en hyggelig liten plett hvor jeg satt og så på bekken mens valpen tuslet rundt, istedet for den gåturen jeg tok med de andre. Folk kom på besøk til oss, og ble det litt mye styr så tok jeg valpen ut av rommet og skjermet den litt. vi gikk på besøk et par ganger – til folk hvor det var akseptabelt å ha med valpen, og gjorde besøket kort. – Det var ikke vanskelig i det hele tatt, det kostet bare litt omtanke – og jeg har min belønning i en hund som i dag 9 år gammel er fullstendig og totalt avslappet med verden rundt seg.
