Hei!
Jeg skal snart kjøpe meg valp og lurer litt på hvordan jeg best skal venne henne til barn når jeg ikke har barn selv. Jeg har særlig ett vennepar som jeg er mye sammen med, som har en veldig aktiv gutt på to og et halvt år. Jeg vil jo veldig gjerne kunne ha med hunden når jeg er sammen med dem, har ikke lyst til å la hunden være hjemme alene mens jeg er ute og har det hyggelig! (Og mens valpen er liten går det selvsagt uansett ikke ann å la den være lenge alene hjemme). Større barn skal nok gå fint, når barn blir litt eldre kan man jo forklare dem hvordan de bør oppføre seg sammen med hunder. Men denne toåringen er veldig aktiv og ganske bråkete, og det er slett ikke lett å få ham til å følge instruksjoner om hvordan han skal oppføre seg. Så jeg er litt redd for at valpen skal bli redd ham første gangen de treffes, og at vi dermed kan få et «barneproblem» med hunden hvor den blir redd både dette barnet og barn generelt i ettertid. Hvordan kan jeg best introdusere dem? Og når er det best å gjøre det, dvs hvor gammel bør valpen være?

Svar fra Turid Rugaas

Veldig fornuftig at du allerede nå tenker gjennom problemene i forbindelse med dette barnet. Her er det helt klart duket for problemer hvis en ikke er forutseende og påpasselig. Først og fremst må du få foreldrene til barnet med på å gjøre det på din måte, og hjelpe til med å få dette til å gå bra. Er de ikke villig til det, så ville jeg ikke gått dit foreløpig – jeg ville ikke hatt det hyggelig sammen med dem i det hele tatt under slike forhold.

Valpen er veldig sårbar de første månedene, og bør introduseres til barn i forskjellige aldre på en rolig og fin måte, og litt av gangen. Allier deg med barn i nærmiljøet som kan få hilse, sittende rolig, og med valpen som initiativ-tager. La dem gjerne gi valpen en liten godbit. Lær dem hvordan de skal være overfor valpen, og hva som virker truende på den. La valpen få se barn på litt avstand, både i barnevogner, barnehager, osv. Bare la den kikke og bli vant til synet på litt avstand. Snakk vennlig, skap en positiv atmosfære mens den gjør det, så får den positive assossiasjoner. Aktive, løpende, bråkete barn skal du ha avstand til i starten. De kan skremme utrolig.

Etterhvert som du ser at valpen er trygg på og liker barn i forskjellige aldre, og aktivitets-grader, så kan dere kanskje treffe den aktive gutten, men det er under forutsetning av at foreldrene er villige til å kontrollere barnet, og ta barnet vekk ved det minste antydning til usikkerhet hos valpen. Møt dem ute først, så valpen har masse «nødutganger» og kan gå vekk. Møtet skal være kort.

Nå spiller det jo en vesentlig rolle hvilken rase du har valgt også. En rase som kjapt reagerer på bevegelser, f.eks. vil bli et problem her. En større, rolig rase ville vært bedre.

Når dere skal besøke disse menneskene, så bør valpen være trygg på barn – alderen er det ikke så godt å si noe om, – det er mest hvor langt valpen er kommet i sine sosiale ferdigheter som teller. 4 mnd ? 5 mnd ?

Hjemme hos dem (eller hos dere) skal barnet ikke ha fri flyt ihvertfall. Det mest ideelle hadde kanskje vært å ha en transportabel barnegrind som settes opp i en døråpning som sperre, og slik at valpen kan se barnet, men ikke overfalles av ham, og ikke få ham på seg og over seg. Han må også stoppes i å løpe rett mot, henge over grinda, osv. En av dere sitter i nærheten av valpen.

Han kan få lov å klappe osv, LITT av gangen, og under kontroll. Husk at barns løping trigger hundene til å løpe etter og hoppe på barn, og det vil en valp gjøre. Da er det kjempeviktig at dere ikke kjefter, skriker, blir sint på valpen – den vil raskt assossiere sinnet og ubehaget med barn, og så er det blitt negativt. Dere kan enten gå vekk og sette valpen bak grinda når ungen løper rundt, eller ha valpen hos dere i band, og foreldrene bør kunne redusere løpingen – finne noe ungen kan bli opptatt av, f.eks.

De første gangene skal besøket være veldig kort, valpen blir fryktelig sliten av slik uro, og når valper blir slitne, blir de akkurat som oss: grinete og utålmodige.

Jeg kan gjerne sende deg brosjyrene vi har laget på barn og hund, selv om de kanskje ikke akkurat dekker slike tilfelle som dette.

Turid Rugaas