valp og jakt

Vi har en fuglehund på 8 mnd som elsker å jakte på det meste. Etter at sola dukket opp igjen er det blitt mye skygger og disse er av stor interesse. valpen jakter på disse, og kan sågar stå og vente på at skyggevirkninger skal dukke opp der han vet de har vært før. Da går halen som en propell og av og til «hiver» han seg over skyggen og prøver å fange de. Vi har ikke lagt videre vekt på denne jakten, men for et parr dager siden fortalte noen oss at det burde vi gjøre. Hunden kunne bli smårar av slik jakt fikk vi beskjed om. De kunne enda fortelle en historie om en hund som hadde jaktet slik og måtte avlives senere da den var blitt «gal». Ble jo litt rystet av å høre noe slikt. Nå er dette vår første hund så verdenmestre er vi ikke på feltet, men en god del har vi lest. Noe slikt har vi derimot ikke vært borti. Kan vel kanskje forstå at hunden ikke bør bli for fiksert. Hva tror du ? Og hvordan bør en i tilfelle «avlære» hunden og jakte på skygger ?

Vennlig hilsen valpe eier.

Svar fra Turid Rugaas

Jeg har vært borti en del slike tilfelle, ja. Det kan bli et skikkelig problem, dessverre. Det blir omtrent som en tvangstanke hos dem, og de blir helt fiksert på det. Akkurat «gal» vil jeg vel ikke kalle det, men at det kan bli skikkelig ille, ja, det kan det.

Årsakene til slike «tvangshandlinger» eller stereotyp atferd som vi kan kalle det, kan være flere. I mange tilfelle oppdager de et slikt lysglimt ved en tilfeldighet, synes den er morsom og spennende. Hvis noen i hundens nærhet da gir den oppmerksomhet på det (ler, synes det er morsomt, sier noe om at «jager du lys, du – eller noe annet) så kan en forsterke atferden, slik at den fortsetter og blir en uvane. – I noen tilfelle begynner hunder med slike ting fordi de står alene i band eller hundegård og blir frustrert av det, har ikke noe å foreta seg eller noen å være sammen med. En slags frustrasjons-handling. – I andre tilfelle igjen er det hunder som er generelt stresset av helt andre årsaker (for mye mosjon, for lite mosjon, eller helt andre stress-årsaker) – hunder med et kronisk litt for høyt stress-nivå vil ofte starte med denne typen tvangshandlinger. Det gir dem en slags beroligende virkning (endorphin release) ved at handlingen utløser de såkalte behagelige endorfinene.

Jeg vet ikke hvilke av disse årsakene – eller andre – som ligger bak din hunds atferd, men dere bør nok tenke etter litt hva det kan være. Og absolutt gjøre noe med det.

Først må dere ta fra muligheten til å gjøre det. Det vil si en periode ikke stå ute alene, dra for gardiner inne, gå på tur på steder hvor det er andre mere spennende ting. La hunden treffe andre hunder, da får den ihvertfall noe annet å tenke på.

Skulle det skje en glipp slik at hunden får noe å jage, så snu dere vekk, gå ut av rommet, sørg for null oppmerksomhet på det hunden gjør – dra for gardinen som laget lys/skygge, finn praktiske løsninger som gjør at valpen ikke får muligheten. Vanligvis vil det gå raskt over hvis dere kan være flinke til å fjerne mulighetene.

Men dere må også prøve å finne årsaken. Er det stress, så må nødvendigvis gjøres noen endringer i hundens dagligliv – det vanligste for så unge hunder er for mye mosjon, for mye trening, for store krav til lydighet, sinte stemmer, korrigeringer hunden ikke forstår, straff, for mye alene, for lite bevegelsesfrihet (i bur inne, i band ute osv), barn som maser, fysiske plager – og en del andre ting.

Trenger dere hjelp til å se nærmere på dette, så kan jeg prøve å finne noen som kan hjelpe.

Turid Rugaas