I dag er jeg så stolt av lille valpen min Emma, som er en cavalier på 3 mnd. Hun har kallenavnet bølletryne, og er full i liv og leven, men i dag har hun vist en annen side, som gjorde meg imponert. Vi har en liten kattunge som er 3 1/2 uke, og som til for 2 dager siden har bodd med moren sin i loftstuen med mammaen sin. Nå har de blitt flyttet ned i stuen for å bli sosialisert med de andre dyrene i familien, valpen og en voksen cavalier. De har et stort nettingbur i et hjørne av stuen, slik at de kan se på hverandre, men uten at hundene kan komme inn til kattene. Når vi går fra dem, så stenger vi hundene inne på kjøkkenet, så de er ikke sammen uten tilsyn. Så tar vi kattungen ut når vi har anledning til å passe på hvordan det går. Hundene la seg straks inntil buret og kikket, og prøvde med labben å dra kattungen til seg. Som forventet roet det seg fort med den voksne hunden, hun er veldig rolig og snill, og slikket den lille pusungen forsiktig på hodet når vi holdt ham på fanget, og han var ikke redd, kanskje fordi moren er veldig fortrolig med hundene. Valpen begynte også med å slikke, men plutselig begynte hun å nappe, og det tør jeg ikke ta sjansen på siden det er så stor forskjell i størrelse på dem. Så når hun begynte med det, så satte jeg henne ned på gulvet. I dag maste hun om å komme på fanget, mens jeg hadde kattungen der, og jeg tok henne opp, og da var hun kjempeforsiktig, og veldig rolig for å være henne. Etter en stund begynte kattungen å leke med henne og småbite henne i øret, og hun lekte med, men kjempeforsiktig. I dag har det vært fint vær, og jeg har tatt kattungen litt ut på terrassen, og han har stavret forsiktig rundt, det er lettere for ham å gå der enn på parketten. Han tasser av gårde etter hundene, og lille Emma oppfører seg så rolig at du skulle tro hun var voksen. Jeg er kjempestolt av henne! Dette hadde jeg veldig lyst til å fortelle, tenkte det kunne være greit med en liten solskinnshistorie innimellom alle utfordringene du får, og jeg håper det fortsetter slik. Men jeg kommer selvsagt ikke til å la dem være alene sammen på en stund for sikkerhets skyld! Jeg regner med at valpen og kattungen etter hvert blir perlevenner, og siden kattungen er enebarn vil det bli kjempegreit for ham å ha en lekekamerat i Emma. Men jeg var innstilt på at det ville ta mye lenger tid å få dem til å være venner. Det blir spennende å se hvordan det går framover.
Hilsen Venche