Hei Arne!

Vi har en 7 år gammel labrador, som er utrolig snill og tålmodig med valper. For en uke siden fikk vi en 11 uker gammel Bichon Havanais hannvalp.

Vi har hele tiden vært innstilt på at forholdet dem i mellom skal de få styre, i og med at labradoren er så snill. Vi syntes det er viktig at han får utrykke seg når valpen blir for voldsom og plagsom, så de får en godt forhold dem i mellom. Vi er alltid der og passer på, og så langt har det gått veldig fint. Labradoren får aldri kjeft for sine reaksjoner på valpen.

Havanaisen er veldig voldsom og «verbal». Det virker som labradoren syntes det er plagsomt med all bjeffingen og knurringen. Når valpen kommer og biter labradoren viser han først dempende adferd, så knurrer han med stigende intensitet, før han bjeffer voldsomt mot valpen. Først da ser det ut som valpen tar poenget. En liten stund i alle fall.. Labradoren kan også bjeffe og knurre når valpen leker med sine egne leker og bråker, eller når han leker med oss og lekeknurrer.

Spørsmålet mitt er om vi bør fjerne valpen når den blir for plagsom? Eller skal vi stole på at labradoren klarer å si ifra på en måte som ikke er skadelig? Jeg er litt redd for at han plutselig skal bite valpen, selvom han ikke har gjort det tidligere og det ikke er sånn han vanligvis reagerer. Han har mulighet til å gå og legge seg steder valpen ikke kommer til, men jeg tror ikke at han helt skjønner det ennå.

Setter pris på et svar på hva du syntes om dette, og hvordan vi bør håndtere forholdet deres generelt. (Vi har stort fokus på at labradoren er øverst på rangstigen når det gjelder kos og mat, og at han for beholde sine rutiner.)

Mvh Caroline

Svar fra Arne Aarrestad

Hei Caroline

Dere sliter med et problem som ikke er helt uvanlig for folk som har en voksen hund og som får en valp. Voksne hunder er vanligvis utrolig tålmodige overfor valper og det er sjeldent de tyr til aggresjon (disiplinering) for å stoppe en bråkete valp, men en plass går grensen for de fleste. Men så er det styrken på disiplineringen når den en sjelden gang kommer. Det er ikke alle som er så flinke til å gi en tydelig beskjed som fungerer (ikke ulikt oss mennesker). Fra vårt ståsted ser det da ut som om hunden blir plaget for mye og at den ikke trives med situasjonen. Vanligvis vil den voksne og valpen tilpasse seg uten våres hjelp, men av og til er det sannsynligvis best om vi stopper valpen. Vi kan tross alt ikke være sikre på hvordan den voksne hunden takler dette. Dersom vi stopper valpen og samtidig gir den et annet alternativ, kan det være til det bedre for alle parter. Det vil si, dersom det gjøres på en positiv måte. Valpen må få et alternativ som er mentalt slitsomt, som den blir trøtt av. Mye av denne aktiviteten bør også være belønnende slik at valpens fokus gradvis flyttes fra den voksne hunden til det som du som eier tilbyr som alternativ. ”sitt” eller ”ligg” øvelser er meget bra mentalt og gir fokus på den som trener. Søksøvelser er noe hunden blir mentalt sliten av og egenaktivitet i form av kong eller andre ting med mat inni som valpen må jobbe masse med for å få tak i kan også være mentalt mye arbeid.

I tillegg må valpene slappe av og sove ganske mye. Det er ikke alle som greier dette når det er en annen hund tilgjengelig. Det å holde valpen i bånd samtidig som den ignoreres vil i mange tilfeller føre til at den til slutt legger seg ned og slapper av. Når vi bruker metoder for å få hunden til å slappe av er det nødvendig at den gjør akkurat det. Dersom valpen ikke roer seg ganske snart, eller at den ligger en plass og stresser, puster, peser og kanskje ”griner”, må andre tiltak tas i bruk.

Når våres nå eldste hunden var valp, var den utrolig plagsom overfor den ene hannhunden som vi da hadde. Det var leking og plaging i et sett og han fikk aldri noen negativ tilbakemelding fra den voksne. Både for at den voksne skulle få fred men også fordi valpen hadde behov for å hvile seg av og til, måtte vi holde valpen i bånd inne. Det medførte at etter en tid når vi tok fram båndet gikk den og la seg. I det tilfellet var dette utrolig effektivt.

Når det gjelde den voksne hunden og valpen behøver dere ikke ta hensyn til rangstige. De vil ikke være i felles rang før valpen er blitt voksen en gang mellom halvannet og to år. Rang vil også være et personlig forhold mellom hundene og vi har mest sannsynlig ikke noen særlig mulighet for å påvirke dette forholdet.

Mitt råd blir da at dere skal stoppe valpen når det ser ut for at det plager labradoren eller når valpen er for aktiv. Valpen må enten få en alternativ aktivitet, eller den må holdes i ro slik at den slapper av.
Rangen dem i mellom skal dere ikke tenke så mye på, men det er viktig at begge får være med på de fleste aktiviteter sammen.

Lykke til

Hilsen
Arne