Jeg har en hund på 7 år og en valp som nå er 8 mndr.
Begge Cocker Spaniel tisper.Jeg tenkte vel og lenge før jeg skaffet meg valpen (fikk henne da hun var 5mndr.)da den eldste aldri har hatt særlig tålmodighet med valper. Dette har imidlertid gått over all forventning.»Gamlemor» er en rolig og harmonisk hund som oppdrar den yngste på en rettferdig og god måte etter min mening.Vesla tar signalene øyeblikkelig og innretter seg deretter.Jeg har aldri blandet meg inn i dette.
Så til mitt «lille» problem. Idet siste har valpen begynt å vokte når hun sitter eller ligger ved siden av meg i sofaen.Hun vil jage vekk den eldste.Hun verken bjeffer eller knurrer. Det er mer en et slags høyt pip som jeg ikke har hørt i noen annen sammenheng.»Gamlemor» tusler da slukøret vekk.
Dette føles ikke riktig.
Når dette har skjedd har jeg løftet valpen rolig og bestemt ned og nektet henne å komme opp i sofaen igjen på en stund.
Er dette feil?
Er det en annen måte å takle dette på?
Kan legge til at begge er trent med «myke metoder» og klikker. Har knapt nok hevet stemmen mot noen av dem.
Hilsen «Jensine»

Svar fra Turid Rugaas

Valpen din e ikke valp lengre, men unghund, med alle de tingene det medfører. Hun er i den alderen da de protesterer på ting, og «vil sjøl» osv. Det er alderen og utviklingen, og selvfølgelig litt lært i en del tilfelle. – Plasseringen ved siden av deg i sofaen gir henne et lite overtak som hun utnytter overfor den eldste. Den eldste er tydeligvis en tålmodig og kjempeflink «mamma», som kanskje kan trenge litt oppdragerhjelp fra deg en stund, til unghund-nykkene går over.

det kan hende måten du takler sofa-episodene på er riktig, men siden hun ikke har sluttet, så ville jeg prøve noe annet.

Jeg lærer hundene mine å slutte med ting ved å vise flathanda mot dem når de maser, tigger ell.lign. Det er et tydelig fysisk tegn, samtidig som jeg unngår å ta i dem, se på dem, snakke til dem – alt sammen kan være forsterkende. – Så ville jeg bruke handa og gi unghunden beskjed om å stoppe på den måten, kanskje reise meg og gå vekk, eller reise meg og stille meg imellom hundene. Det er noe hundene gjør når de vil stanse konflikt-tendenser, og derfor skjønner de det veldig godt.

Jeg kan ikke si nøyaktig hva jeg ville gjøre, da jeg avgjør det når jeg ser hva som skjer. Noen ganger føles det ene riktig, noen ganger det andre. I de fleste tilfellene ville jeg nok stille meg imellom, og alt ettersom hvordan yngstemann oppfører seg ville jeg invitere e3ldstemann opp i sofaen, eller be yngstemann gå ned, eller begge deler.

Det er viktig at eldstemann får støtte av deg, og at det er yngstemann som får avvisningen/korrigeringen eller< hva en skal kalle det. Det er flott at du ikke bruker annet enn snille metoder. Noe annet skulle ikke forekomme. Du er likevel den som har ansvaret innen flokken, og det kan du vise ved tydelig bruke av kroppsspråket ditt. Det er det hunder skjønner best uansett. Turid Rugaas