Hei, jeg har en 13 uker gammel valp (Golden Retriever) som forsvarer tyggebein, griseører o.l. Han forsvarer derimot ikke leker eller maten sin, bare ting han synes er ekstra godt.
Jeg har to andre Goldener, en på 10 måneder og en på 6 år, de har aldri forsvart tyggesaker og gjenstander ovenfor meg. Det jeg normalt har gjort er å ta fra hunden beinet eller leken, sett på det, snakket i en rolig tone, gitt en godbit når de har sluppet og skrytt av dem for så å gi det tilbake til dem igjen. Så har jeg ventet 10-15 minutter og gjort det samme igjen. Jeg har ikke overdrevet dette. Etterhvert når hunden slipper har jeg sagt slipp og slik har mine hunder lært seg ordet slipp.
Men valpen fungerer ikke dette. Jeg har prøvd byttemetoden, jeg er ikke glad i fysiske avstraffelser av hund og i hvert fall ikke av Retrievere som jeg mener er hunder med et bredt følelsesspekter og som lett blir såre. Så derfor har jeg prøvd å bytte til meg gjenstanden med godbiter som valpen elsker. Det hender at han da slipper gjenstanden og jeg sier slipp, skryter, gir godbiten, ser på gjenstanden og gir den tilbake til ham. På fredag derimot så knurret han kraftig over gjenstanden, reise seg med 90 graders hale og reiste bust og gikk og la seg et annet sted med gjenstanden. Jeg stod ikke bøyd over ham, jeg så heller ikke hardt på ham, jeg er klar over at mitt eget kroppsspråk kan virke truende, så jeg tenker endel på dette. Før jeg prøvde å ta gjenstanden (det var et griseøre) gjespet jeg…. Hva burde jeg har gjort her? I refleks tok jeg tak i ham i øret og sa NEI mens han knurret over beinet og da slapp han det. Han satte seg ned og logret veldig med halen og det virket som om han prøvde å dempe meg. Jeg så så rolig på gjenstanden og snakket i en rolig tone og skrøt av ham og gav det tilbake til ham. 10 minutter etterpå gikk jeg bort til ham igjen og satte meg på huk med ansiktet vendt bort, og da slapp han gjenstanden uten at jeg bad om det, kom logrende bort til meg og satte seg ned, tok øyekontakt, jeg snakket dempet og gav griseøret tilbake til ham.
MEN, jeg ønsker ikke at hunden skal slippe før jeg sier slipp. Det er nok mye mulig at jeg ikke skulle ha tatt ham i øret og sagt hardt NEI, så hva burde jeg ha gjort? Hvis hunden ikke vil bytte uansett og knurrer kraftig over en gjenstand samtidig som den reiser bust og hale (jeg visste ikke engang at så små hunden ville reise bust), hva gjør man da?
Foruten om dette at han knurrer over gjenstander, er han en flott og glad hund, han er litt tøff i den forstand at han ikke er redd ting, nye ting er spennende. Ovenfor de andre hundene viser han dempede signader som slikking i munnviking etc når jeg kommer hjem fra jobb og de treffes (han er med meg på jobben). De andre hundene sier ifra til ham dersom han går for langt.
Han virker ellers som en mammadalt da han helst vil være der jeg er. I tillegg må jeg nevne at jeg går separate turer med han på 10 måneder og han på 13 uker fordi jeg vil at junior og valp i hovedsak skal knyttes til meg og ikke i så stor grad til hverandre. En sjelden gang i blandt går vi tur med alle hundene samlet.
Tilsist må det nevnes at jeg ikke setter igang lydighetstrening på en så ung hund da jeg mener at det er nok av tid til dette senere. Jeg er mye mere opptatt av sosial pregning som at valpen får treffe nye mennesker, se nye steder, se andre snille hunder, oppleve sol og regn og vær og vind, være med på biltur, ta en liten kveldstur ved sjøen, være med en tur på trikken etc etc da jeg mener at dette også er lærdom, bare ikke i en så strukturert grad. I tillegg til dette ber jeg ham sitte før han får maten servert, jeg roper kom når jeg har ham løs ute og han får skryt og berøring for å holde seg i nærheten, han får skryt for å gå pent i båndet sitt, når han forholder seg rolig når negler klippes og kroppen inspiseres. Mange «kommandoord» lærer mine hunder på denne måten, bare ikke i en så hard og strukturert grad. Og jeg mener at dette også øker tilliten og samarbeidet oss imellom. Jeg bare lurer på hva jeg har gjort «galt» i forhold til det å bytte til meg noe han har som han nødig gir slipp på. Jeg holder også de andre hundene unna når han har et griseøre (de er i et annet rom) slik at han ikke skal føle de eldre hundene truende.

Takknemlig for råd!

Takknemmlig for råd.

Svar fra Turid Rugaas

Du har faktisk lært valpen å forsvare beinet sitt. Det er veldig fort gjort – en to-tre ganger kan være nok for enkelte hunder, det kan komme av at valpen har vært i konkurranse-situasjoner i valpekassa, eller som hos deg ved at det er andre hunder der. Når en hund føler at den ikke er trygg på å få beholde beinet/maten sin, så begynner de å bli på vakt, det går over til sterkere og sterkere vokting. For å være på den sikre siden – siden en aldri vet akkurat hvor fort vokting kan utvikle seg hos en valp – er jeg veldig nøye på å IKKE ta ifra valpen noe som helst. Når den senere blir så trygg på mat/bein og andre godsaker, så har jeg mellomtiden lært den slipp-ordren med andre og mye mindre interessante objekter, som ikke påkaller så mye vokting. Og når hunden er blitt tryggpå at ingen tar ifra den, så vil du faktisk kunne ta ifra den helt nødvendige ting, så sant det ikke skjer titt og ofte – da kan den begynne å bli på vakt igjen.
Jeg har gjort dette i alle år, har aldri hatt noen problemer med egne eller andres hunder om jeg ønsker å ta noe de har – tvertimot gjør de det svært så frivillig, nettopp fordi det skjer så sjelden.

Å straffe, klype ører, bli sint, eller annet vil bare påvirke hunden til usikkerhet og til enda sterkere forsvar. For hver eneste gang du gjør noe av dette, vil hundens vokting stige.

Skal du komme ut av dette uføre nå, så må du antagelig starte helt på nytt, og en lang, lang tid trygge hunden mot inngrep i dens privat-liv. Med andre ord, ingen skal engang prøve å ta noe fra den. Den skal bli trygg på at som er dens, er dens. Etterhvert vil den bli såpass trygg på dette, at du senere vil kunne få noe fra den når du ber om det, men det vil antagelig ta tid. Etter en stund, når du merker at hunden er tryggere, kan du lære den å slippe ting av liten verdi, ved å tilby en ting/leke/pinne eller annet, ikke slippe den selv når hunden tar den i munnen, og bytte med en godbit 2 ganger (kanskje 3, men ikke mere). Bare la hunden ta den i munnen mens du holder, kil litt i munnviken, eller vent til hunden slipper, er det riktig ille må du kanskje vise at du har en godbit i bytte. Si slipp idet den slipper.

Hvis du ikke tror på dette opplegget, så observer hvordan hunder gjør det seg imellom (antagelig ikke i din egen hundeflokk, siden det er et problem der allerede) – jeg har sett ville hunder og videoer av ville hundeflokker – har en av dem funnet mat, så er det ingen som prøver å ta fra den som har, – de respekterer fullstendig hverandres rett til den maten de har funnet. Dette er viktig, da mat faktisk er overlevelse og livsviktig. Det instinktet har våre hunder fortsatt, selv om de til stadighet får noe, så er overlevelses-instinktene så sterke at de lever fortsatt etter de
reglene som finnes i flokken for det.

Å tukle for mye med å ta fra hunder mat, godbiter og bein vil i de fleste tilfellene faktisk lære hunder å vokte mat. Jeg har en video-bit som viser hvordan en valp i løpet av 7 minutter lærte akurat det. Så fort kan det være gjort, når de føler maten sin truet.

Det er fullstendig logisk hvis du tenker etter, så jeg vil råde deg til å endre opplegget ditt, og samtidig sende en beskjed rundtomkring: folkens, la hundene bli trygge på maten sin. Da blir de trygge på dere. Og da vil dere kunne ta fra dem hva som helst når dere trenger det, fordi hunden har tillit til deg. Observer hvordan godt fungerende hunde-flokker og ulve-flokker gjør det, så vil dere se at det er akkurat slik det fungerer der også.

Og hvis noen savner svar på spørsmål, så vil jeg bare si at jeg faktisk prøver å svare alle som spør, men noen ganger kommer det i retur med påskriften «ukjent adressat» – og da kan jeg ikke gjøre stort. Vær så vennlig å være nøye med avsender-adresse, ellers kan dere risikere å ikke få svar.

Turid Rugaas