Hei Turid
Vi skulle gi deg en tilbakemelding på om spørsmålet vårt og svaret kom fram, det gjorde det. Er veldig takknemlig om du kan gi oss et svar.

Hilsen frustrert

Svar fra Turid Rugaas

Da prøver jeg igjen !

Valpen var 6 mnd, var det så ?

Jeg vet litt for lite til å gi noe helt godt svar, men jeg kan gi dere noen ideer. Vil dere/trenger dere mere, så ta kontakt med meg privat på
turidrug@frisurf.no
så får vi diskutere saken nærmere.

En hund på 6 mnd er omtrent som en 6 åring av menneskeslekten. De har like dårlig konsentrasjon, greier ikke store krav eller at noen er sinte på dem. En må holde seg til små turer og korte-korte treningsøkter, uten press og krav – de blir redde og frustrerte når vi blir sinte, og reagerer ofte med nettopp slike ting som du nevner.

Alt sammen er veldig typiske tegne på stress, og unge hunder blir stresset av for mye mosjon, for store krav, sinne, straff, hormonforandringer, sykdom, smerter, mangel på samvær med flokken sin (være for mye alene ute eller inne), mas, mye leiking pg ballkasting og herjing av barn. Krav om lydighet kommer også inn ibildet, være for lite sammen med andre hunder – som dere ser er det mange årsaker. Vi blir også stresset av lignende ting, fordi vi blir usikre og ikke vet hva som forventes av oss, osv.

I tillegg kommer en årsak til. Når en ung hund gjør noe som folk synes er «feil» og blir sint på hunden for det, så får hunden oppmerksomhet på atferden, samtidig som den ikke egentlig vet at det er «feil», og ihvertfall ikke vet hva som egentlig er riktig. Og dermed blir den uønskete atferden verre, sterkere, mere hyppig.

I dett tilfelle kan det være stress av en av de årsakene jeg har nevnt som har startet det, og så har hunden fått mye negativ oppmerksomhet på det, og dermed blitt verre.

Dette er en vanlig utvikling av slike unoter.

Med andre ord må dere prøve å finne ut hvilke av disse tingene det dreier seg om, og det er dere de nærmeste til å finne ut. Jeg vet jo ikke noe om hvordan hunden har det til daglig. Når dere tenker litt på det, så kommer dere på noen sannsynlige årsaker.

Det neste som må skje da, er å endre noen av de tingene som skaper stresset hos hunden. Er det ballkasting, så sluttter en med det. Gir en oppmerksomhet i form av kjefting og straff, så slutter en med det. Er det for lange turer og for mye mosjon og trening, så må det trappes ned. Står den mye ute i band alene, så slutter en med det. Leiker og herjer ungene med hunden, så må det stoppes. Hunden er som en unge sjøl, og hvis den først blir hisset opp til å leke, og så plutselig ikke får lov, så blir det helt uforståelig for den. I tillegg har den blitt iopphiseet og fått et høyt stress-nivå i løpet av leikingen, og det lar seg ikke skru av uten videre. Av samme grunn herjeleiker vi ikke med unger heller like før de skal legge seg, f.eks. Enhver forelder vet at da legge de seg ihvertfall ikke til ro.

Dette blir langtids-planen. Så må dere også endre forholdet til hunden, og bygge opp hundens tillit til dere igjen. Det vil si, ingen form for straff i form av ta i nakken, riste, klype eller annet. Heller ikke virke truende ved å bøye seg over og være sint, ikke rykke i bandet av irritasjon, eller kjefte.

Har dere lest boka mi om dempende signaler ? («På talefot med hunden. De dempende signalene») – det hadde kanskje vært lurt. Da kan dere prøve å se etter hundens dempende signaler, de vil fortelle dere om når hunden faktisk begynner å bli usikker og redd, og da må dere selvfølgelig slutte med hva det nå var. Hvis hunden ikke viser noen dempende signaler så er den sannsynligvis fryktelig REDD.

Kortsiktig for å stoppe hopping og biting osv kan en selvfølgelig gjøre forskjellige ting, men det beste er der å se hunden og hvordan den reagerer på det, derfor er det ganske vanskelig å si akkurat hva dere skal gjøre med denne. Hopping går best og sikrest over ved at folk snur ryggen til hunden med en gang den kommer i nærheten og kan kanskje komme til å hoppe. Har hunden nå lært å hoppe og bite så grundig at det ikke hjelper å snu ryggen til, så kan en i mange tilfelle få stoppet atferden ved å holde fram en hand i nesehøyde med hunden, og en godbit gjemt inni handa. Når hunden setter seg (bare vent til det skjer) så holder dere handa der mens dere teller til 5. Gi godbit hvis hunden fortsatt sitter. Det er viktig å telle til 5, så hunden ikke baklengskjeder. Ved å telle til 5 har den glemt hva som la forut for sittingen. Gjenta så mange ganger som nødvendig. Ikke si noe, annet enn ros med blid stemme.

Jeg vil veldig gjerne at dere ser litt på disse tingene, og gjør dere opp en mening om årsakene, ser om dere kan gjøre noe med det, og så gi meg en tilbakemelding på det dere finner ut. Da kan jeg kanskje gi bedre råd for de problemene dere har.

Evt. kan dere få anbefalt en trener som kan hjelpe dere med treningen hvis dere finner det vanskelig.

Turid Rugaas