Vi har en toller valp (hann) på 6 mnd, som hopper, biter og rir på oss i familien. Han har siden vi fikk han (var da 8 uker ) vært litt asosial i forhold til mennesker. (Han var den siste valpen i kullet, kanskje på grunn av dette? ) Han er glad i / interessert i å hilse på mennesker, og alltid kjempeglad når vi kommer hjem. Legger seg da ofte på ryggen en stund for å bli klødd på magen, men det går ikke mange sekunder før han begynner å bite, (dette har blitt bedre). Men han er ikke en hund som liker mye kos, har for eksempel. aldri villet ligge på fanget (heller ikke da han var liten valp), sitter heller ikke i ro når vi klapper og klør han.
Han har i hele valpetiden vært en biter, og dette har faktisk bedret seg betraktelig, men ikke forsvunnet helt. Han har perioder hvor han hopper opp, biter og rir på oss, noe som har tiltatt de siste dagene. Dette gjelder spesielt meg (mor). Jeg tror jeg gjorde en stor tabbe da jeg ved hjelp av klikker – trening skulle forsøke å venne han av hopping/riing/biting(dette skjedde for 4 – 5 uker siden) Vi gikk på valpekurs som var lagt opp som klikker-kurs og lærte hvordan vi skulle trene; ikke hopp , sitt, gå pent i bånd osv. Valpen vår var flink på kurskveldene og hoppet kanskje minst av alle valpene under trening. Jeg videreførte derfor dette hjemme ved å framprovosere hopping/biting/riing ved å hoppe og sprette omkring til valpen hoppet opp, jeg snudde han da øyeblikkelig ryggen og klikket/belønnet med det samme hunden stoppet og hadde begge beina på gulvet. (Noe liknenede er beskrevet i boka Klikkertrening for din hund, for å få den til å slutte å bite)Dette syntes å fungere bra, men bare så lenge vi drev med øving. I ettertid virker det som om hunden har oppfattet det slik at hvis han hopper/rir/biter, og etterpå setter seg, så får han belønning. Dette har nå utviklet seg til å bli skikkelig slitsomt. Det må også nevne at vi har sluttet helt med klikker – trening, da klikk og godbite fører til at han blir helt hyper og hopper/biter/rir for å oppnå mer belønning.
Jeg tør nesten ikke engang bare belønne han med en godbit lenger, da dette også svært ofte fører til slik adferd.
Kan du gi oss et råd om hvordan vi skal takle dette? Vi har forsøkt forskjellige metoder, som å snu han ryggen og ignorere det, ev snu han ryggen og forlate rommet en stund, men når vi kommer inn igjen setter han ofte i gang på nytt. Vi har også forsøkt å ta han unna og sette han i bånd, men da begynner han å bjeffe, (og det er vel heller ikke heldig? Ettersom bjeffing er selvforsterkende, og dermed fører til mer bjeffing?)
Er det bedre at han står i bånd og bjeffer?
Å løfte han inn i et bur/grind ser jeg på som uaktuelt da han ikke liker å bli løftet, og han er også blitt tung.
Vi har også forsøkt å bruke nei, og skyve han unna, men da er han på´n med en gang igjen. Vi har også forsøkt et strengt NEI og tatt han litt i nakke skinnet, når vi slipper han da er han helt vill, legger seg i lekestilling og bjeffer.
Må også nevne at han kanskje begynner å bli kjønnsmoden (eller er det for tidlig?) Han har i alle fall begynte å markere
Det må nevnes at han aldri har vist tegn til å være aggressiv og aldri bitt hardt (men hardt nok), og han er tross alt det meste av døgnet en rolig, grei hund.
(Vi har for å nevne det lest endel hundebøker, bla; På talefot med hunden, Fra valp til voksen hund, og Klikkertrening for din hund. )
Håper du kan gi oss et tips til hvordan vi skal takle dette!
Hilsen frustrert