vi har tre nuffer.han 5år,tispe2,5år og valp 11mnd.problemet er at valpen helt overhører de stores språk og bønn om å roe ned.vi har hatt 5 hunder,men ingen som har oppført seg slik. Valpen ,tispe, ble tatt fra mora da den var 7 uker,og da hadde de allerede holdt de mye separert i 2 uker.Vår voksne tispe har vokst opp her sammen med mora og er veldig rolig og trygg.Mora er død nå.Hannan fikk vi to år gammel,har vært rolig og snill bestandig-gikk fint inn i flokken med en gang.Valpen er av helt annen slekt enn disse to,og er den mest aktive nuffen vi har sett.Bor høyt i været -det er et trekk ved mor og søsken også vet vi nå.Valpen er god og kjælen,har et hjerte av gull ,og er snill,men hun greier ikke å styre seg.Det vi synes er plagsomt,er at hun drar noe helt forferdelig i øra til de andre og biter i beina til de halter eller blør.Det hjelper ikke om de hyler eller prøver å stoppe henne.Av og til starter de selv lek med henne og det kan bli fint,men ofte går det veldig fort over i det som er von dt.Vi har prøvd å ta henne vekk og rose med en gang han er delt fra og roer litt ned.Vi har også prøvd med langline eller kortere bånd,men det har aldri fungert.Hun biter i stykker alt bortsett fra kjetting.Har vært slik fra hun var liten.Har greid å bite merkeringen av sitt eget halsbånd uten å ødelegg noe.Godt gjort!?
Vi er veldig glad i henne og har lyst til å få dette til ,men det er mye fortvilelse her.Er veldig redd for å være hard mot henne,for vi har en vond erfaring fra gammeldags oppdragelse på første hund.Det vil vi ikke gjøre om igjen.Når vi snakker strengt til henne,overhører hun det eller går vekk og legger seg i et annet rom.
Jeg antar du skjønner tegninga.Har du et godt råd til oss?Vi er også redd dette skal gå ut over humøret til de andre hundene.Er hun for ung for de foreløpig?Hannen er en mektig stor nuffe,80kg ikke tykk,han kunne tross alt satt henne på plass en gang for alle.

vennlig hilsen «takknemlig for svar#

Svar fra Turid Rugaas

Dette er et ganske klart resultat av å ha blitt tatt fra moren altfor tidlig. Mangel på nærkontakt, angst av samme årsak, stress på grunn av angsten, og stress leder til nettopp denne typen atferd. Det skjønner hundene dine, og det er derfor de oppfører seg som e gjør. Hannen vil ikke sette henne på plass så kraftig – han skjønner valpens fortvilelse.

Hundene dine bør nok en del slippe valpens plagsomme atferd, så de må skilles en del. Samtidig nytter det absolutt ikke med å snakke strengt, være streng. Det ligger angst og fortvilelse bak dette stresset, og hun vet rett og slett ikke hva hun skal gjøre for å få den nærkontakten hun trenger og har behov for.

Det er flere ting dere kunne prøve. Nærkontakt med dere. Ligge på gulvet med valpen tett inntil, prøve lett massasje, med sakte, milde bevegelser over valpens kropp. Begynner hun å bite, så hold henne unna etter halsbåndet (lett !!!! ikke noen voldsomme greier) eller legg handa rolig og lett over nesa på valpen, – fortsett å massere. – Så finns det medikamenter, urtemedisiner, blomster-ekstrakter og andre ting. Her har dere flere muligheter, og jeg synes dere skulle prøve det.

Om dere er fortvilet, så husk at valpen er enda mere fortvilet. Hun vet ikke hvordan nærkontakt skal foregå. Hvis dere oppgir hvor dere bor (min private e-mail er: turidrug@frisurf.no), så kanskje jeg vet om noen i nærheten av dere som kan hjelpe til her. En må rett og slett prøve seg fram litt for å se hva som funker best, men det er stresset og den bakenforliggende angsten som må behandles, ikke atferden hennes som sådan.

Turid Rugaas