Hei! Jeg har en elghundvalp (tispe) på 4,5 mnd. Problemet mitt er at hun leke-/kosebiter mye og dersom jeg sier nei til henne, starter hun gjerne med å bjeffe tilbake. Det later til at hun vet hva nei betyr, da jeg har forsøkt å teste henne med godbiter, og hun tar dem ikke dersom jeg sier nei. Jeg har forsøkt å straffe henne for ikke å lyde «nei» i bite- og bjeffesituasjoner ved å ta henne hardt i nakkeskinnet, men hun bryr seg ikke særlig og roer seg sjelden. Dessuten er dette en svært omstridt metode som jeg ikke setter spesielt stor pris på. Har du noen råd om hvordan jeg kan gå frem for å få henne til å adlyde «nei» – og kan det gjøres utelukkende med positiv forsterkning? Til opplysning hører hun på min samboer, men han har antakelig tatt litt hardere i nakkeskinnet enn meg. Er dette da av respekt eller frykt?

Svar fra Runar Næss

Her reiser du flere gode spørsmål, bl.a. hva er «respekt» – og hva er «frykt»?

Det noen kaller «respekt» er i sannhet bare et annet ord for frykt. Mafia og kriminelle gjenger er velkjent for å kreve, og mene de har «respekt» – noe de oppnår utelukkende gjennom å spre terror og frykt. Kan man respektere noen man frykter?
Hvis en bedriftsleder brukte samme taktikk, ville han da oppnå «respekt» fra sine ansatte? Jeg tror ord som «drittsekk» og «jævla sadist» ville brukes hyppigere i sistnevnte tilfelle (unnskyld språket). Så dette med «respekt» er høyst uklart – for mange mennesker. For mange hunder også, tror jeg.

Men – over til din elghund 😉
At hun har lært seg «Nei» i en (1) situasjon, betyr ikke at hun kan det i en annen. Hun har lært at å sitte og vente når du sier «nei» gir henne en godbit. Du kan si hva som helst, og hun vil uansett vente på godbiten. Dette betyr ikke at hun VET hva ordet «Nei» betyr. Det gjør hun ikke (ennå), så det er ingen hjelp å straffe. Ikke forstår hun hva «Nei» er, og ikke forstår hun hvorfor hun blir ristet i nakkeskinnet. For henne er det kanskje bare en del av leken, slik hun ville bli ristet av en større hund. Da er det bare å bli tøffere og «gå på» igjen, men enda mer krutt. Det er IKKE en ønsket utvikling for deg som hundeeier.

Jeg skrev i et tidligere svar denne uken:
«Riktig reaksjon fra deg når han biter er: Å skrike som en stukken gris! Høyt og skjærende – og med et ansiktsuttrykk som om noen skulle ha…….ja, bitt deg i hånden 😉 Så reiser du deg opp og går din vei, hvis du og hunden egentlig gjorde noe trivelig sammen. Hvis han gjør det i protest mot noe han ikke vil, så er skriket det samme, men nå kommanderer du hunden til plassen/sengen sin (den har en fast plass, sant?). Hvis den ikke kan kommandoen: «Gå på plassen din», så må du selvfølgelig trene inn dette først.»

Dette vil fungere for deg også.
Det er ikke viktig her å BARE bruke positiv forsterkning, det klarer vi aldri uansett. Det viktige er å bruke mest mulig positiv forsterkning, og der vi bruker straff må det være av den typen som ikke påfører smerte eller ubehag, men at vi heller tar bort noe hunden vil ha (negativ straff). I dette tilfellet tar du bort deg selv, og muligheten til å leke med deg (for en kort stund). Om vi skulle bruke utelukkende positiv forsterkning ville det bety at vi måtte ignorere bitingen og vente til valpen sluttet å bite, for så å forsterke at den sluttet å bite. Dette er ikke hensiktsmessig, siden valpen får masse erfaring i å bite folk, og PF er langt mer effektivt her hvis det kombineres med negativ straff («time out»), distraksjon og andre teknikker. Men glem ristingen i nakkeskinnet. Det er bare SÅ 1960 😉

Lykke til.

Mvh,
Runar