Hei – takk for kjappt svar!
Er klar over at vi er dårlige hundeeiere, men tror du misforsto noe av det
jeg sa. Tror ikke jeg uttrykt meg SÅ utydelig, men jeg synes du er relativt
krass i uttrykket, og at du slår ned på ting som ikke er tilfelle. NOE gjør
vi helt klart galt,men ikke så mye som du mener. Fikk en trang til å forklare meg
litt. (kanskje ikke så rart?)
VI leker ikke og herjer med valpen. Det tar hun _selv_ initiativ til.
Løper rundt og angriper/biter/drar i ting/gjenstander/mennesker. Det er det jeg mener med herjing. Vi
forsøker å dempe det, sette oss rolig ned, ignorere litt, eller gå vekk et par minutter som du foreslår. I tillegg til alt det andre dumme vi har prøvd da. Vi oppmuntrer eller tar ikke del i den slags lek. Vi har ikke kastet pinne eller hatt drakamp slik du sier.
Leting/trening gjør vi ikke mer enn i noen minutter av gangen – kanskje 3
ganger om dagen. Synd at det kunne forstås sånn at vi gjør det i timesvis!
Hun er ute i valpegård (stengsel mot bilveg) SAMMEN med oss, vi går IKKE
fra henne der! Og er aldri lenge ute av gangen. ( som du sier maks 10
min). Lufter for å tisse.(etter søvn, mat)
Du svarer at : «uansett så vil ingenting hjelpe på denne atferden før dere
slutter med herjing, drakamper, leking osv. » Det hjelper oss ikke så mye
når vi ikke gjør det…Vi får ikke slutta med noe vi ikke gjør,liksom.
Vi koser mye med henne, er sammen med henne på gulvet, hun tar kontakt.
Snakker til henne, og jeg tør og påstå, til tross for at du som
«ekspertise» mener noe annet, at vi gir henne trygghet og nærhet. Du
skriver: «Den ønsker kontakt, nærhet, trygghet – men ikke å bli slitt
alldeles ut ved å herjes og lekes med. » Jeg synes ikke under noen
omstendigheter at vi herjer med henne. Jeg prøver å få råd om hvordan vi
skal dempe den herjingen som _hun setter i gang med selv_. Men du er
tydelig vis, slik jeg oppfatter det, mer opptatt av å refse enn å gi råd.
Jeg synes heller ikke vi har kjeftet og brukt oss på den måten du
tydeligvis har oppfattet. Vi spør om råd, for å unngå det.
Tror jeg søker råd hos «noen andre» – liker å bli tatt på alvor, og ikke
«slått i bakken», selv om man ikke har gjort alt riktig. Dessuten liker jeg
ikke å bli misforstått i alt jeg sier, og at alt blir tatt i «verste
mening».
Velvel…
Mari