Valpebiting

Hei – takk for kjappt svar!

Er klar over at vi er dårlige hundeeiere, men tror du misforsto noe av det
jeg sa. Tror ikke jeg uttrykt meg SÅ utydelig, men jeg synes du er relativt
krass i uttrykket, og at du slår ned på ting som ikke er tilfelle. NOE gjør
vi helt klart galt,men ikke så mye som du mener. Fikk en trang til å forklare meg
litt. (kanskje ikke så rart?)

VI leker ikke og herjer med valpen. Det tar hun _selv_ initiativ til.
Løper rundt og angriper/biter/drar i ting/gjenstander/mennesker. Det er det jeg mener med herjing. Vi
forsøker å dempe det, sette oss rolig ned, ignorere litt, eller gå vekk et par minutter som du foreslår. I tillegg til alt det andre dumme vi har prøvd da. Vi oppmuntrer eller tar ikke del i den slags lek. Vi har ikke kastet pinne eller hatt drakamp slik du sier.
Leting/trening gjør vi ikke mer enn i noen minutter av gangen – kanskje 3
ganger om dagen. Synd at det kunne forstås sånn at vi gjør det i timesvis!

Hun er ute i valpegård (stengsel mot bilveg) SAMMEN med oss, vi går IKKE
fra henne der! Og er aldri lenge ute av gangen. ( som du sier maks 10
min). Lufter for å tisse.(etter søvn, mat)

Du svarer at : «uansett så vil ingenting hjelpe på denne atferden før dere
slutter med herjing, drakamper, leking osv. » Det hjelper oss ikke så mye
når vi ikke gjør det…Vi får ikke slutta med noe vi ikke gjør,liksom.

Vi koser mye med henne, er sammen med henne på gulvet, hun tar kontakt.
Snakker til henne, og jeg tør og påstå, til tross for at du som
«ekspertise» mener noe annet, at vi gir henne trygghet og nærhet. Du
skriver: «Den ønsker kontakt, nærhet, trygghet – men ikke å bli slitt
alldeles ut ved å herjes og lekes med. » Jeg synes ikke under noen
omstendigheter at vi herjer med henne. Jeg prøver å få råd om hvordan vi
skal dempe den herjingen som _hun setter i gang med selv_. Men du er
tydelig vis, slik jeg oppfatter det, mer opptatt av å refse enn å gi råd.

Jeg synes heller ikke vi har kjeftet og brukt oss på den måten du
tydeligvis har oppfattet. Vi spør om råd, for å unngå det.

Tror jeg søker råd hos «noen andre» – liker å bli tatt på alvor, og ikke
«slått i bakken», selv om man ikke har gjort alt riktig. Dessuten liker jeg
ikke å bli misforstått i alt jeg sier, og at alt blir tatt i «verste
mening».

Velvel…

Mari

Svar fra Turid Rugaas

Nei, det er ikke lett å få tingene riktig noen ganger. Jeg må lese det som står og forholde meg til det, og hadde det vært slik, så hadde det vært ganske ille. Sånn var det altså ikke, og da behøver dere heller ikke bry dere om at jeg var litt krass. Det er fint at dere ike gjør det slik, og jeg får et helt annet inntrykk av hva som egentlig foregår nå – men ikke nok til å kunne gi noe helt konkrete råd. Valpens hysteri (for det er jo det det er) må ha en årsak, og da må en lete etter den først. En kan samtidig gjøre noen ting for å stoppe bitingen, og jeg ga dere også noen råd om det – så jeg kommer da ikke bare med kritikk – dere fikk faktisk råd. Muligens har dere prøvds det alt sammen, og ikke lykkes, det sier dere ikke noe om.

Bildet av valp-biting-konsekvenser osv er fortsatt såpass diffust at jeg foreslår at dere får noen hjem til dere for å se på det. Noe går an å gjøre med en valp, noe helt annet ,med en annen, og siden jeg altså ikke helt vet hva dere har gjort, så blir det håpløst.

Velger dere en metode, så vær helt konsekvente på det en periode, ikke hopp fra det ene til det andre. Ignorering f.eks. må en bruke helt gjennomført, hvis det er det en velger.

Hvis valpen var slik fra dag 1 så har den blitt stresset alerede i valpekassa, og det kan være ganske seigt å få bukt med, men så sant en ikke forsterker det på noen måte så vil til og med den typen biting avta etterhvert.

Jeg anbefaler likevel boka til Åsa Ahlbom.

I tillegg til de rådene jeg nevnte, så har vi noen til som kan være effektive. De bør nok demonstreres, slik at en ikke misforstår noe og gjør det på en stygg måte, for det er slett ikke meningen. Det er så altfor lett å skremme en valp.

Ønsker dere hjelp av en atferdstrener (en snill og hyggelig en !) så har jeg flere jeg kan anbefale.
Problemet med slike skriftlige korte spørsmål er at en aldri får helt tak i hva det dreier seg om. Det må ses, prates om, spørres mange spørsmål, og demonstrere hvordan det kan trenes, for i det hele tatt å bli noenlunde riktig.

Turid Rugaas