Vår lille schâferfrøken er snart 6 mnd. Vi synes det går fint, tatt i betraktning våre tre små tobeinte også. Men vil likevel gjerne høre din mening om følgende: Valpen biter gjerne i hender/fingre når vi koser med henne, ankler når vi går, og «leier» av og til barna i armen. Bittet er silkemykt og gjør ikke vondt, med mindre barna selv rykker armen unna etc.
Men hun begynner jo å bli en stor «valp», og ikke alle synes at dette er like hyggelig….
Hun var veldig biteglad da vi fikk henne, 9 uker gammel, men har blitt veldig forsiktig nå.

Bør vi gjøre mer for å unngå at hun fortsetter, i så fall hva. Eller synes du vi skal fortsette å se tiden an?

Svar fra Turid Rugaas

Valpebiting kan nok henge litt i, men dette er ikke valpebiting, det er andre ting. Det er fint at hun har et mykt bitt, men når hun bruker det så mye, så kan det tyde på flere ting:

1. Hun prøver å kontrollere barna ved å «leie» dem. Med andre ord blir disse barna i meste laget for henne. 3 barn kan være mye for hvemsomhelst, og er de små, så blir det ofte altfor mye for en hund, og spesielt en valp eller unghund. Her må dere gjøre noe for å hjelpe hunden. Skjerming fra barna ? Gå inn imellom og stoppe barna fra nærkontakt, herjing, eller hva det dreier seg om. Lær dem å ta hensyn til hunden (ikke lovå gå til en hund som hviler/sover, spiser, står i band, osv), – med andre ord, det er godt mulig at dere må ta mere ansvar i forholdet barn/hund, og hjelpe hunden. Leiing er en typisk kontroll-atferd, – snill, men kanskje ikke så lur i vår verden. Folk reagerer, og ka bli redde.

Biter hun i fingre, ankler osv så er det andre ting inne i bildet også. Det kan komme av løpende barn – mye løping, skriking osv som gjør at valpen har prøvd å stoppe det på denne måten. Eller dere har en hund med sterke jakt-instinkter, slik at alle bevegelige ting blir spennende. Eller hun har fått oppmerksomhet på det ved at dere sier nei, slutt, fy osv – da har det ihvertfall en tendens til å fortsette. Mulighetene er mange, og tiltakene vil kunne vær forskjellige, alt etter hva en kan tenke seg er årsakene.

Har hun fått oppmerksomhet på bitingen, så må det opphøre fullstendig. Ikke se på, ikke ta i, ikke snakke til. Snu dere vekk, ta vekk hendene (bak rå ryggen, ned i lommene, under armhulene o.lign.)Så fort hun begynner fjerner dere hendene, ser vekk, snur dre vekk, og ignorerer. – Det kan bli mye verre en kort periode, men greier dere å gjennomføre det, så slutter hun snart.

Blir det for mye kosing og klapping, slik at hun reagerer etter en stund, så begrens det til korte økter. Klø eller stryk rolig LITT, fjern hendene, vis handflata til hunden et øyeblikk, snu deg vekk, vær ferdig med det.

Rolige bevegelser er viktig, likeledes å ta bort negative reaksjoner fra deres side, og hunden bør nok i alle fall få mere skjerming.

Biting i anklene kan ha flere årsaker. Skjer det hjemme ? så er det for mye løping og uro som skrur henne opp. Er det ute ? så er noe for mye der – for lang tur, for mye fart, for mye av noe.

Jeg anbefaler også på det sterkeste å la henne være sammen med rolige eldre hunder, hun vil kunne lære mye god oppførsel av dem, samtidig som det er godt for hunder å være sammen med sine egne.

Turid Rugaas