Vi har en 11 uker gammel akitatispe, Frøya. Hun er tillitsfull, og synes å ha et godt språk. Hun har etter hvert fått lov til å hilse på andre hunder, både voksne og valper. Blant dem er en borderterrier hann, som er en måned eldre enn Frøya. De har fått leke en del sammen de siste par ukene. Første gang de traff hverandre var Frøya 8 uker og helt fersk. Terrieren møtte henne ved å løpe henne ned, ri på henne, og bite. Vi skilte dem derfor ganske raskt. Denne atferden har siden fortsatt, men siden Frøya i mellomtiden har blitt 7 kg tyngre, og er blitt varmere i trøya, går det nå noe bedre, og hun klarer å sette terrieren på plass.
Vi synes likevel at leken kan bli noe monoman, og ha en litt for aggressiv karakter, med mye høylytt gneldring, biting og flekking av tenner. Ved et par anledninger har vi måttet skille dem, fordi det utviklet seg til rent slagsmål. Terrieren går på valpekurs, og leker etter sigende med de andre valpene på en annen måte der, med mer løping og mindre kjeftbruk og gneldring. Siden Frøya er noe yngre enn terrieren, trekker hun seg etter hvert unna når hun blir sliten, og vi pleier da å bryte av. Når hun de siste par dagene har truffet andre valper, har Frøya startet med å flekke tenner og gjøre utfall. Dette har gitt seg nokså raskt, og de har så lekt mer normalt. Vi mener derfor å ha registrert en viss smitte, som foreløpig ikke har fått anledning til å feste seg, men vi lurer på om det kan skje, og om det er særlig heldig at de leker med hverandre. Det kan se ut som om både Frøya og terrieren fungerer bra hver for seg i andre sammenhenger (terrieren har vi riktignok ikke selv observert annet enn sammen med Frøya), men at de sammen har kommet inn i et galt spor. En terrier som utvikler seg til å bli pågående og evt. aggressiv er muligens et problem mange føler de kan kontrollere (jeg har opplevd flere av dem med gebisset sitt i buksa mi), men jeg vil gjerne se den som aksepterer noe slikt av en akita.
Har de godt av å leke med hverandre? Bør vi gå inn og styre leken på noen måte?