Vi har en valp som er 8 1/2 uke gammel, den har vært hos oss i 4 dager, det er jo ikke lenge, men allerede synes vi at bitingen begynner å bli et problem.
Nå tenker jeg ikke på småbiting i ører, fingre og slike ting. Der synes jeg vi allerede har klart å få henne til å ikke bite så hardt.
Hun får lov å småbite, men når det blir for hardt sier vi au med «valpestemme» (slik det står i klikkertrening for din hund), og går vekk eller sitter helt rolig.

Det som er problemet er at hun biter seg skikkelig fast i føttene våre og biter til det gjør skikkelig vondt.
I går begynte hun også å knurre når hun biter på føttene.
Vi har prøvd å si au og snu ryggen til, eller gå noen skritt vekk, men hun følger etter og fortsetter å bite. Prøver da å si au på nytt og snu ryggen til, men til ingen nytte.

Mannen min har det værst, det er hans føtter det går mest ut over, men det kan kansje ha noe med at han ikke har vært like flink til å si au, fordi han føler han ikke får det til skikkelig.
Så da har vi prøvd at jeg sier au for ham mens han snur seg vekk.
Men det samme skjer da også.
Han prøver å gi henne en tauknute å bite på i stedet, men det går bare et lite minutt så er hun fast i foten hans igjen.
Han har også prøvd et mildt nei og tatt henne vekk, men det hjelper heller ikke.
Han begynner å bli temmelig frustrert, og det merkes når han prøver å få valpen til å slutte å bite i foten hans.

Jeg har prøvd å sette meg ned på gulvet sammen med henne og sagt au når hun biter seg fast i foten eller klærne, men hun vil ikke slippe, så det resulterer i at hun henger fast når jeg prøver å snu meg vekk.

Da vi kom hjem med henne lot vi henne få leke inne i stua, men tok vekk lekene innimellom slik at hun ikke skulle gå lei.
Nå har vi bare tauknuten og et tyggebein inne (ligger ikke fremme hele tiden), mens vi leker ute.
Så vi lurer på om hun kanskje har blitt for stresset, enten av lekene eller av oss.

Vi har ikke tillagt bitingen hennes noen skumle hensikter, men tror heller det er noe vi gjør feil.
Og det begynner å bli plagsomt at hun biter så hardt.

Forøvrig er dette vår første hund, og det er en rottweiler.

Håper du kan hjelpe oss snart

Svar fra Turid Rugaas

Ja, det er ubehagelig. Men dere har rett og slett fått valpen for tidlig, den har ikke lært bitt-hemming enda, det er jo grunnen til at den holder på sånn. Valper bør ikke leveres ut før de er 9-10 uker, og flere steder utenlands har de nå begynt å holde dem tilbake til 3 mnd, og det viser seg da at valpene ikke biter i det hele tatt.

Ikke si nei og ta henne vekk ihvertfall, det er ren belønning for atferden. Det er riktig som dere gjør, snu dere vekk, hgå vekk osv, men gå heller ut av rommet, og bli borte noen sekunder. Ikke gi henne noe å tygge på når hun biter, det blir også belønning.

Har dere tilgang på en leikegrind, så sett henne dit en del, så dere får litt fred – dere kan sitte ved siden av, og være i nærheten, men altså i fred. det er for på en måte å bryte dette bite-mønsteret.

Finn noe som smaker vondt å smøre på mannens sko/sokker. Det finnes noe på apoteket som smøres på barnetomler for å få dem til å slutte å sutte, og det finnes noe i enkelte dyrebutikker som heter «bittert eple» – smaker ufyselig. Det hjelper i noen tilfelle. Prøv det ihvertfall.

Men pass endelig på at ikke valpen får belønning for å bite (får noe annet, blir snakket til, tatt i osv) – da opprettholder dere bitingen ihvertfall.

Finn også noen snille voksne hunder valpen kan være sammen med, og gjerne valper på hennes egen alder, litt hver dag eller så ofte dere kan. Leking med andre bare 10-12 minutter så de ikke øser seg opp, andre rolige hunder gjerne litt lengre. Det er andre hunder som best vil lære henne av med dette.

Og så håper jeg inderlig at oppdrettere snart tar til vettet og har valpene lengre, så de lærer det de skal lære i valpekassa, og slipper å gjøre hunde-eiere frustrerte og oppgitte. Det er så unødvendig.

Det kan godt hende at valpen også er litt stresset og frustrert over å ha mistet mor og søsken og plutselig befinner seg i et nytt miljø. Mange biter fordi det er den eneste måten å få kontakt på, og fordi de trenger en «sutteklut». Så vær tålmodige en stund framover. Det går faktisk over.

Turid Rugaas