Hei!

Vi har en 12 uker gammel Labrador-tispe. Hun har fra dag en vært glad, nysgjerrig og trygg. De siste ukene har hun imidlertid utviklet en «uvane», som vi synes det er litt vanskelig å håndtere. Vi tror kanskje det har med utprøving av rang å gjøre, eller er det bare valpe-lek?

Problemet er at hun biter. Særlig meg som er «kvinna» i huset. (to voksne uten barn. Det begynner med smånupping, og utvikler seg til å bli bitt, uten kontroll av styrke. Hun henger seg fast i bukseben, og armer. Hopper etter ansiktet/håret for å få tak.

Prøver å avlede med egen leke (tøyknute), lokket med godbit (belønnet for å sitte i ro uten å bite), ignorert henne/snudd meg vekk (de ser ut til å tirre henne enda mer), og til slutt har vi måttet ta henne i nakken og løfte henne bort, mens vi sier «slipp» når hun slipper. Har forsøkt å si «nei» når hun biter i. Og noen ganger må jeg gå ut av rommet for å ikke bli bitt til blods.Jeg skjønner at dette er forvirrende for hunden,og oppmerksomhet får hun i alle fall av slik oppførsel…Jeg er klar over at vi nok, på en eller annen måte gjør vondt verre for hunden. – Og vi vil jo så gjerne gjøre ting riktig!

Litt om dagen hennes ellers:

Lufting (løs i valpegård)/foring kl 06, sover alene i 1 etg til ca 8-8.30 Luftes i valpegård, tar selv initiativ til lek med tøyknute/pinne. Gjemmer denne under teppet i senga hennes, gjemmer godbiter som hun snuser seg til. Når jeg så setter meg etter slik «normal» lek, blir hun ofte «biterabiat». Holder på en times tid med dette. Så sover hun frem til 13-14 (evt avbrutt av tissepause, smålek). Når hun er rolig søker hun kos, og vil gjerne ligge på fanget/på bena våre. Øver på at hun er litt alene i 1 etg. når hun sover. Når hun egynner evt å pipe, beveger jeg meg litt oppe, slik at hun hører at vi er i huset. Da blir hun rolig, og jeg går ned mens hun er rolig. En halvtime med biting og «kriging» før mat (noe lettere å avlede da) (mens tørrforet bløtes). Spiser med god apetitt. Lufting. Sovner ofte i gjen da, etter litt lek med tøyknute/pinne (gnager – ikke kaster). Er da stort sett rolig/sover til i ni-tida på kvelden. Litt herjing før mat ca 21.30. Lufting. Ro fra ca 23. Luftes klokken to om natten. Er stort sett stueren nå. Går til døra når hun må tisse, men har noen uhell når hun er gira/i lek. Regelmessig avføring, grei vektprogresjon. Er med å kjører bil, og ser ut til å like dette. Sovner «med en gang» i bilen (bur). Har vært noe med bort. Er da vilter, men roer seg ved føttene våre – i kobbel. Luftes / går litt i bånd/langline rundt huset, og nabohuset (line pga nær bilveg)en kort gang om dagen. Snuser og smaker på det meste, og fanger div pinner og stein med stor glede. Er self. synd vi må ha henne i line, men hun er ikke sikker på innkalling, og siden det er så nære vei, tør vi ikke anna.

Når hun er rolig og våken tusler hun rundt bena mine, legger seg hvis jeg stopper, og følger meg videre når jeg fortsetter. Er ikke redd oss, eller andre, kun høye menn med mørk stemme viser hun litt reservasjon for, men det går fort over når de setter seg ned og hilser.

Da hun kom til oss hadde hun sår av valpekviser på magen.Dette har vi stelt x 2 per dag. Dessuten har hun i et ubevoktet øyeblikk bitt på noe varmt (var med samboer på jobb, self. ikke gunstig, men det var den beste løsningen den dagen – vet ikke hva hun har vært borti) – det reulterte i en brukket (nå trukket) tann, og to brannsår på leppa/kinnet, som vi steller hver dag. Dette kan selfølgelig ha mye å si med smerte/kløe. Dessuten må vi begrense tygging på pinne oksehudben noe, da hun lett blør fra sårene (vetrinæren sa at det ikek var nødv. å holde henne helt borte fra tygging).- Men problemene startet før varmeuhellet. Vi er lei oss for at det skjedde, men vi er klar for å følge opp så godt som mulig!

Samboern min er mørkere istemmen, og sier mye NEI og FY. Hun hører mer på han, men jeg ønsker ikke å straffe hunden heller.

Vi føler at vi trenger litt råd. Vi har hatt hund (terrier og labrador)i 13 år, men aldri opplevd et slikt problem. – Og vi er vel både overrasket og litt flau kanskje, over at det har blitt sånn! Det skal være min samboers hund, men det er jeg som er hjemme om dagen med henne. Er redd vi kanskje ikke har vært konsekvent samkjørt nok hittil.

Så – hva kan vi konkret gjøre for å hindre biting? Hva tror du vi skal aktivisere hunden med i stede? Og er det punkter i «dagsplanen» du synes vi bør forandre?

Kanskje vi forventer litt mye av en valp? Vi har forresten meldt oss på valpekurs i slutten av mai.

Håper du kan gi oss noen tips, råd eller formaninger!

Mvh
Mari

Svar fra Turid Rugaas

Unnskyld at jeg sier det rett ut, men dere har altså greid å gjøre alt det gale det er mulig å gjøre med en valp. Herjing og leking skaper stress, og vil gjøre valpen fullstendig helstresset, noe som igjen fører til biting. Og å holde på så lenge som dere gjør kan ta knekken på hvilken som helst hund, til og med voksne. Å avlede, kjefte, gi godbit for å slutte – alt sammen er forsterkning på atferd – og uansett så vil ingenting hjelpe på denne atferden før dere slutter med herjing, drakamper, leking osv.

Valper trenes i økter på 2-3 MINUTTER, noen ganger pr dag. Ikke drakamper, ballkasting, eller herjing. Valpen skal ikke luftes alene ute i en valpegård, dere skal gå ut sammen med valpen på en liten luftetur, og ta den med dere inn igjen. En luftetur på 10 minutter er mer enn nok.

Alle valper biter litt, men gir seg hvis en takler det noenlunde fornuftig. Her har dere fått en valp så stresset at den ikke lengre greier å styre bittet sitt. Det kan bli litt slit for å få det vekk igjen, men uansett så må valpens hverdag endres radikalt. Så sant dere ønsker en hund som kan fungere i familien i det hele tatt.

Jeg kan godt gi en del råd om biting, men det er så veldig mange ting å gripe fatt i her, at det beste ville vært om dere kunne få hjelp av noen.

Jeg foreslår også at dere skaffer en bok om valper, Åsa Ahlbom’s : Från valp till vuxen hund, som fås kjøpt gjennom bladet Canis. Det skremmer en valp å være sint og brysk og bruke mye NEI og FY. Den blir redd, og det ender med at den får skikkelige problemer.

Bitingen har under alle omstendigheter INGEN som helst ting med lederskap å gjøre. En valp prøver da ikke på det !!!!! Den ønsker kontakt, nærhet, trygghet – men ikke å bli slitt alldeles ut ved å herjes og lekes med. Biting er en måte å smake på verden, og vil som regel gå over av seg selv i løpet av kort tid. Det er akkurat som når barn putter ting i munnen. Denne valpen er tydeligvis helt fortvilet og vet ikke hva som forventes av den. Hvordan skal den kunne skjønne det ? Valper og små barn skal ikke ha kjeft og utrygghet og straff – de skal ledes til riktige handlinger litt etter litt. Mye vennlighet og ros, nærkontakt og trygghet.

Vi har mange måter å håndtere valpe-biting:

– små valper: da hyler vi rett ut når den biter. Da slipper de.
– ta armer og hender vekk, i lomma, bak på ryggen osv, og snu deg vekk. Det vil si
ignorer.
– gå ut av rommet når den starter, og kom tilbake et par minutter senere – overse den.
– Sett opp ei leikegrind i rommet dere oppholder dere, eller grind i en døråpning og bruk det som «time-out»

– Slutt å gi oppmerksomhet, avlede, kjefte, være sint osv osv osv.

Vil dere ha hjelp så si ifra. Prøv forresten også å lese boka mi: På talefot med hunden. Kanskje den kan si dere litt.

Turid Rugaas