Min 4 mnd gamle rottisvalp er fæl til å grave ned ting. Det er mest tyggebein/ører den graver ned, men også leker. Jeg har tatt denne gravingen helt med ro og bare passet på slik at den graver der det passer meg. Men på trening i går, etter at vi hadde gått et litt vanskelig spor så styrte hun veldig med å grave ned sluttgjenstanden. Da ble det diskutert om dette med graving og alle var enig om at det var en overslagshandling på grunn av stress. Og jeg fikk beskjed om å finne årsaken til at hun graver og så jobbe med den. Problemet er bare det at hun ikke er stressa. Jeg har drevet med roligtrening og hun kan slappe av i enhver situasjon. Hun stresser ikke nevneverdig i nye situasjoner heller. Et eksempel er første tur til veterinæren, da la hun seg til å sove på undersøkelsesbordet. Jeg har heller ikke observert at hun graver mer i pressede situasjoner.
Oppdretter fortalte også at av alle valpene så var det bare hun som begynte å grave da hun kom ut første gangen. Og den gravingen lå til henne fra da av. Hun var sjefen i kullet, kan det ha noe å si?
Jeg har mest lyst til å slappe helt av og la henne grave, men dersom det kan være indikasjon på at noe er galt må jeg jo gripe inn. Hva synes du?