Hei!
Jeg har endelig fått anledning til å skaffe meg den valpen jeg alltid har hatt lyst på, en riesenschnauzer som nå er blitt 3 mndr. Hunden virker veldig trygg og fin på alle områder, unntatt det å være alene. Selv det å være på kjøkkenet når jeg er på stuen eller et annet sted i leiligheten vil den ikke godta. Den bjeffer og uler og er helt fra seg. Jeg prøver å jobbe mye med det, startet med å ha den på plassen sin på kjøkkenet (bundet) og gå fra den bare noen sekunder. Men han godtar ingen ting, bjeffer med en gang. Dette er litt frustrerende for meg. JEg har veldig god tid på den nå, og er hjemme hele dagen. Dette vil endre seg til høsten hvor jeg begynner å jobbe, men jeg tenkte at jeg har god tid på å trene den i løpet av 5 måneder før jeg begynner å jobbe. Siden jeg altså ikke har kommet noe lenger på 1 måned, trenger jeg noen gode råd! Skal jeg gå inn til han og si «nei» når han begynner å bråke, eller skal jeg ignorere det? Har prøvd begge deler, men det virker virkelig ikke…
Venter håpefullt på svar!
Svar fra Turid Rugaas
Du gjør nok dette helt feil, og har greid å skremme ham, det er derfor han reagerer så sterkt. Det er helt unaturlig for valper å være igjen alene, det er noe av det mest skremmende som finns, så når vi begynner å trene på at de skal være alene, så må du gjøre det helt annerledes. Ikke binde ham, – det å bli tatt ifra bevgelsesfriheten og hindret i å gå etter skremmer ham ihvertfall. At du går og sier NEI til ham er oppmerksomhet. Ignorering av redsel kan bare skape mere redsel.
For det første skal du ikke binde valpen noen steder, og du skal heller ikke gå fra den så lenge at den blir redd. Den redselen vil raskt bli verre. Å kjefte på en valp gjør den ikke mindre redd.
La valpen rusle rundt, etter deg og hvor den nå vil være, når du er hjemme, slik at den kan bli trygg igjen, og ikke prøv å sperre den inne noen steder. Gjør dette ihvertfall to uker. Trygghet er det aller viktigste for en liten valp.
Vanligvis stopper denne diltingen etter folk helt av seg selv når de blir eldre og selvstendigere, og det bør skje naturlig, ikke ved hjelp av tvang.
Å være alene hjemme kan du få en oppskrift på, men ikke begynn med det før om et par uker.
Da begynner du slik:
Begynn med å gå gjennom en dør inne i huset. Vis handflata di til valpen, si vent, og gå gjennom en av dørene, og tilbake igjen ØYEBLIKKELIG. Bare overse hunden litt idet du kommer tilbake. Gjenta dette mange ganger om dagen, slik at valpen begynner å forbinde handflata og ordet VENT med at du går gjennom en dør og kommer tilbake med en gang, før han rekker å bli redd. 10-15-20 ganger om dagen, hver gang det passer. Etter noen dager, og det ser ut som valpen aksepterer det helt greit, så går du gjennom døra, lukker den bak deg, og er på den andre siden 1-2 sekunder. IKKE MERE.
Går det greit, så kan du noen dager senere være på den andre siden 1-2-3-5-7 sekunder, og gjør ett eller annet så valpen kan høre deg. Begynner han å pipe, så har du gått for fort fram. Da må du gjøre det lettere igjen. Øk tiden, og varier litt, så det noenganger er 2 sekunder, andre ganger 5. Osv.
Når du kan være på den andre sida av ei dør opptil noen minutter og det fortsatt går greit, så kan du begynne å gjøre det samme med utgangsdøra. Gå gjennom døra uten å lukke den, og inn igjen med en gang. Neste skritt er å gå gjennom, lukke døra bak deg, og rett tilbake.
Bruk handflata og ordet VENT hver gang fordi det viul gi trygghet på at du kommer tilbake.
Det pleier å gå raskt. I løpet av en måneds tid burde du kunne være ute av huset flere minutter, hvis du ikke har gått for fort fram. JHar han nå fått skrekken, så kan det ta litt lengre tid. Men når han først har skjønt at du kommer igjen, så vil hunden begynne å roe seg, og vanligvis vil de takle fint å være hjemme alene både en halv time og lengre etter et par måneder. men som sagt, det kommer an på hvor redd han har blitt, og hvor pent du går fram i starten. Valpen må ikke på noe tidspunkt i treningen bli redd.
Jeg tror ikke du vil ha noen problemer med å få han til å være alene hjemme innen høsten hvis du nå er nøye med framgangsmåten.
Det er en del arbeid, men det er verd det. Du vil få en trygg hund som takler å være alene hjemme.
Turid Rugaas