Jeg har en 6 mnd gammel cavaliertispe som ikke lenger liker at vi tar mat eller godbiter fra henne. Hun drar f.eks fram poser med godbiter som vi har lagt igjen i jakkelommene, og da kan hunne knurre litt og glefse etter oss hvis vi tar dem fra henne. Jeg er egentlig ikke bekymret for at hun skal bite oss, det virker mer som om hun vil gi beskjed. Men jeg kunne ha tenkt meg å «plukket det av henne» nå slik at det ikke blir verre. Vi har prøvd å lære henne opp positivt til nå, og vil gjerne fortsette med det, men vi kan vel kanskje gå inn og korrigere henne litt av og til på en fin måte, men jeg er litt usikker på hvordan. Hun er også fæl til å gjø av og til, f.eks når hun ser ut vinduet, og litt utenfor huset. Men hun gjør det stort sett bare hjemme, så det virker som en form for vaktinstinkt. Prøver å skryte av henne når hun står og ser ut uten å gjø, men jeg kunne godt ha tenkt meg å dempe det kraftig, for det er ikke alltid jeg bare kan overse det og la henne fortsette, f.eks når ungene nettopp har lagt seg. Har dere noen lure råd?
Hilsen Venche
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Venche!
Det med å vokte godbiter kan forsåvidt trenes bort, men jeg har et annet forslag som vil være det klart mest effektive: Pass på at dere ikke har godbiter liggende i lommene slik at hun kan få tak i dem!! Det er viktig å hindre at slike bevoktningssituasjoner oppstår i det hele tatt, ettersom det har en tendens til å eskalere for hver gang. Kort sagt, i noen situasjoner er det lettere å forandre seg selv (huske å ta godbitene ut av lomma) enn å forandre hunden.
Når det gjelder gjøingen på vinduet er det sikkert flere måter å få det vekk på. Jeg synes dere tenker fornuftig. Et alternativ når dere må stanse henne er at du rolig går bort til henne og tar henne fast og bestemt med vekk fra vinduet. Vis henne et sted hun kan legge seg i stedet OG BELØNN henne med godbiter for å ligge rolig. Det å kunne ligge rolig et sted innendørs er en veldig nyttig ferdighet som dere med fordel kan trene mye på. Belønn henne med godbit for å ligge rolig gradvis lengre. Når hun blir flink til det har dere en grei alternativ adferd som dere kan be henne om å gjøre i forskjellige situasjoner (når det ringer på, er folk utenfor vinduet osv.). Men det krever at dere trener på det på forhånd også, og ikke bare i de situasjonene hun allerede bjeffer.
Boka Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom tar opp på en veldig grei måte endel slike vanlige problemstillinger som ofte dukker opp når man har valp og unghund. Jeg anbefaler at du leser denne boka. Lykke til videre med valpen din!
Morten Egtvedt
