Hei Turid! Valpen min er nå 5 mnd. gammel og er aldeles gal etter å spise alle mulige ting. Steiner, jord, sand, gressklumper (etter gressklipperen) alminnelig gresstrå, hestemøkk, rådyrmøkk, ja alt han kommer over. Selvfølgelig er jeg påpasselig og tar han bort når jeg ser det, men han er rask og greier å hive i seg disse tingene så snart han får en tjangs. Og det er nettopp det, særlig gressklumper og dyremøkk virkelig hiver han innpå, riktig sluker det!! (han viser heldigvis ikke noe interesse for hundemøkk)Når det gjelder hestemøkka så har jeg sagt tydelig ifra til han at det ikke er lov, så så lenge jeg er i nærheten spiser han det ikke, men ellers… Og jeg kan ikke stoppe å prate med noen en liten stund når vi er ute og går tur, for da støvsuger han bakken for steiner. Jeg håpet at dette skulle bedre seg med alderen (han har gjort dette fra jeg fikk han) men han gjør det altså fremdeles. Jeg tenker på den stakkers magen hans! Dette kan ikke være bra for ham. Har du noen tips til hvordan jeg skal venne ham av med dette? Særlig steinene synes jeg er ille. Han er ellers en rolig og harmonisk valp, leken, frisk og med god appetitt på ordentlig mat.

Hilsen Irene

Svar fra Turid Rugaas

Ikke lett det der. Det kunne vært bra å vite litt om årsaken, for da kan en kanskje finne en måte å takle det på. Stort kull, mange om maten, slik at det ble kamp om den ? Mor tatt fra for tidlig ? Ofte når de sulter en kort periode som valper kan de få dette hysteriet. Da kan en prøve med mange små måltider, pluss noe å tygge på en god stund etter at maten er spist. Dette er et lettere hysteri som har med tygge-behov, behov for mat en periode de ikke fikk nok, ell.lign. å gjøre.

Er det derimot andre ting, så får en se på tiltak av annen art. F.eks. får valpen mye oppmerksomhet på det, så blir det ofte verre eller ihvertfall ikke noe bedre. Oppmerksomhet er å snakke til, ta i (hente og ta vekk fra), og mye annet. Det blir en lært atferd.

Det jeg har hatt best resultat med på unge hunder er en kort periode – det kan dreie seg om et par uker, pluss – minus – hvor en sørger for å ta helt fra dem muligheten til det. Det kan være slitsomt, men det er veldig effektivt, så det kan svare seg å ta den jobben. Da brenner du atferden ut, og så sant du ikke gjøre noen hel-bommer, så kommer det ikke tilbake.

Hvordan ta fra muligheten:
Inne: rensk huset for ting å ta, utenom det han kan få lov til (tyggebein, bytte ut med et skikkelig knoke-bein av og til, en tørrfisk, eller annet å tygge på).

Lær hunden å bli oppmerksom på deg ved at du bruker en smatte-lyd – når du bryuker lyden, er du kjapp til å rose og gi en skikkelig godbit. Godbiten må kunne utkonkurrere det meste. Når hunden reagerer bra på den lyden inne, f.eks. så tar du hunden ut, og bruker den lyden når han ser ut som han blir interessert i noe annet. Gi godbiten når han snur seg etter deg, og gå vekk derfra.

Gå mye baklengs (jeg vet det høres dustete ut, men der ER faktisk kjempe-effektivt) – hunden er foran deg, og følger etter deg og fikuserer på deg når du går baklengs og har en godbit i handa – og handa har du inntil kroppen i navle-høyde. Gjør det med jevne mellomrom ute og inne, så vil du se at hunden blir mye mere oppmerksom på deg istedet for på alt mulig annet.

La ham være mest mulig sammen med andre hunder (kort av gangen) slik at han får noe annet å tenke på.

I VERSTE fall, hvis du ikke får til noe av dette, sett på munnkurv i disse ukene det dreier seg om.
Ha hunden i band ute, uansett hva du gjør og hvor du går. Du må ha kontroll på situasjonen hele tiden.

Vær kjapp med smattelyden !

Og for all del, slutt helt med NEI og FY og all annen type negativ oppmerksomhet – du har hørt om gresset på den andre siden av gjerdet ? Det gjelder for hunder også.

Vanligvis, når du har greid å holde hunden borte fra det en kort periode, mens du trener ting som skaper kontakt istedet, så glemmer de hele spisingen. Det blir bare borte. Det er en uvane de har fått av en eller annen årsak, og ved å bryte uvanen, så glemmer de av den.

Turid Rugaas