Valpen spiser jord og stein

Har en 11 måneder gammel akitavalp som spiser jord og stein. Noen har foreslått å gi henne brød, utfra en mistanke om at hun kan ha fibermangel. Selv tror jeg årsaken kan være av litt mer nevrotisk karakter, kanskje utløst av fordøyelsesubehag el.l. Hun spiste jord fra første dag av, dvs. ved åtte ukers alder, og vi har ikke klart å venne henne av med uvanen foreløpig. Det beste vi har klart å komme opp med hittil, er å holde henne i ånde med innkalling, løping og lek, men det er jo ikke alltid hun biter på den slags. Selv i vill lek med andre valper kan hun stoppe opp for å spise jord mens den andr valpen henger i øret hennes. Det å stadig vekk dra i båndet er jo ikke særlig trivelig i lengden, men etter at vi fikk se røntgenbildet av grustaket i fordøyelsessystemet hennes, følte vi at det var bedre å dra litt i båndet enn akutt innleggelse og operasjon. Noen gode forslag?

Svar fra Turid Rugaas

Dette er et typisk utslag av stress – så løpe og leke og holde henne i ånde er stikk motsatt av det dere må gjøre. Stresset blir bare verre. I vill lek med andre som du sier, blir de stresset, og det er også da de stopper opp og spiser grus. Gir dere oppmerksomhet på det, som å rope på henne, si nei, eller gjøre andre ting, så lærer hun å fortsette, – ren læring.

Antagelig må dere gå på to plan her:
– et akutt for å hindre grus-spising
– et langtids for å få ned stresset.

Det akutte kan gå på å sette munnkurv på henne. Det er bare en kort periode, så det får dere holde ut. Hun kan da ikke være alene, dere må gå ut sammen med henne (det kan ha startet som et være-alene-problem på et tidspunkt) og slipper å hale og dra i henne, eller stresse henne opp på andre måter.

Kortsiktig trening: Lær hunden et smattesignal som betyr : følg med her, og betyr godbit, noe skikkelig godt. Tren inne først, – lag smattelyden, når hunden snur seg mot den, ros og belønn. Gjenta noen ganger til dere ser at hun skjønner poenget. Begynn å gå fram og tilbake (inne) , hver gang dere skal snu, så lager dere lyden, snur, og belønner når hunden følger etter. Dette kan dere senere bruke på å gå pent i band. Ettersom hun kan dette, kan dere bruke den lyden for å få henne med dere når dere tror at hun kanskje skal til å spise grus – vær kjapp ! Oh en skikkelig godbit, og ros når hun forlater grusen og kommer etter dere.

Jeg har brukt dette på hunder som spiser møkk, egen møkk og mye annet også, og det virker supert. De får belønning for et alternativ, istedetfor ubehag når de gjør «feil».

På lang sikt må dere finne ut av hva som stresser hunden. For mye voldsom lek ? Ballkasting ? for lange turer med ung hund ? vokste den opp i utegård ? og masse andre ting det kan være. Og så må en endre de tingene en tror er årsakene, og vente til stresset roer seg etterhvert.

Ikke være ute alene, gå på tur med andre, helst rolige hunder. Og det er mange andre ting e kan gjøre, men først må en finne ut av stress-årsakene.

Turid Rugaas