Hej Turid!
Nu behöver jag ha din syn på en hundfråga igen! Vet du hur hundar lär sig bithämning mot andra, främmande hundar? Hinner de lära sig det mesta redan i kullen fram till åtta veckor? Kan lite av den bithämning man lär valpen själv i lek när man har fått hem den, överflyttas även på hundar??
Jag förespråkar valplek på valpkurs, men alla tycker inte det är så viktigt, eftersom valparna blir distraherade och kanske lär sig att andra valpar är roligare än ägaren. Eller valpen får leka med en eller två andra kompisar hemma. Ägaren kanske har den här vanliga? regeln att inga främmande hundar ska besvära deras lilla flock, för så är det ju bland vargar…
Valpen får ju viss socialisering av att t ex gå en valpkurs, även om den inte får leka med andra valpar där. Räcker det? Jag tror ju själv inte det. Men många valpkurser hålls utan lek, ja, utan att de ens får hälsa på varann.
OBS! Valpleken jag menar här sker under kontroll, under noggrann övervakning av en instruktör som kan hundspråk, med korta pass, där man bryter om någon blir rädd eller mobbas/jagas, och man blandar med lugn och ro-träning och enkla små lydnadsövningar med ägaren. Annars kan man ju göra det värre…
Hur viktig tror du, om vi pratar generellt, att sådan valplek är (i åldern ca 3-6 månader) för att den vuxna hunden ska bli «socialt kompetent» och kunna «gräla utan att bita/skada»?
Är det kanske ännu viktigare att valpen får träffa bra, vuxna hundar än andra valpar?
Sedan behövs väl ibland ett lydnadskrav som komplement för somliga hundar som helt enkelt gillar att trycka ner andra?
Tacksam om du kan säga något rent generellt kring detta vad som är viktigast att tänka på för att lära en hund bithämning mot andra hundar.
Gunilla
Svar fra Turid Rugaas
Det va mye på en gang. Jeg skal prøve å svare på alt.
Bite-hemming lærer valpene i alderen 6-10/12 uker, og det er derfor viktig at de får bli hos mamma og søsken til 9-10 uker. Bite-hemmingen lærer de ved at motparten svarer når bittet blir for hardt, og det lærer de for å unngå å skade de de senere skal omgås (mennesker og hunder). Vi mennesker er ikke særlig flinke til å lære dem den bite-hemmingen, den lærer de best av sine egne, selv om vi nok kan hjelpe til litt vi også. De lærer denne hemmingen overfor HUNDER og MENNESKER, ikke noen bestemte hunder eller bare hunder i sin egen flokk, men mot hunder generelt, og mennesker generelt. Det trenger ikke overføres til fremmede, har de lært det, så har de lært det.
Valplek er forsåvidt viktig, og valpene trenger absolutt å treffe andre fritt, men bare en kort stund av gangen (8-12 minutter) og ikke mange ganger under kveldens valpetreff, det blir for mye, og opphisselsen stiger for hver gang. De skal sosialiseres like mye til voksne hunder som til andre valper, kanskje mere.
De valpene som mobber andre, skal være bare sammen med voksne hunder som er tålmodige og flinke, og kan lære valpen en penere måte å omgås andre. Han skal ikke få lov til å skremme andre valper. Lydnadskrav er helt utelukket. Lydnad har ingenting med beteende å gjøre, og valpen vil ikke lære noe som helst av det. Tvertimot kan han bli enda verre.
Har en valp en dårlig oppførsel, så tar vi fra ham muligheten til denne oppførselen, og lager omgivelser han kan lære av – d.v.s. voksne hunder, f.eks. Sammen med andre han kan være stygg mot, har vi denne valpen under fysisk kontroll = koppel.
Valper lærer bitt-hemming i tidlig alder, og av sine egne først og fremst. Bitt-hemmingen vil gjelde alle hunder, både kjente og fremmede, og mennesker som hunden jo blir sosialisert med. Får du hjem en valp til en voksen hund, så vil denne ta over oppdrager-rollen og den fortsetter å lære å hemme både bitt og aggresjoner. Dette er ikke vi mennesker noe flinke til å gjøre riktig, så det vil sjelden hjelpe noe særlig det vi gjør. Overlat det til andre hunder.
Bitt-hemmingen, når den er lært, sitter hele livet, og det skal VELDIG MYE til for at en slik hund biter hardt. Da er den hardt presset.
Lær oppdrettere å beholde valpene til de er 9-10 uker, så slipper valpe-kjøperne mange problemer. Så sant valpene får være sammen med mor og evt. andre voksne som også er flinke med oppdragelse.
Turid Rugaas