Hei,
Lurte på om du kunne være behjelpelig med noen kommentarer rundt fenomenet «watering».
Til min forbauselse leste jeg i januarnummeret av
bladet Jakt, Hund og Våpen at ekspertpanelet mente at jakthunder er kapable til selv å innta nok væske under trening og jakt. Som ivrig fuglehundmann syntes jeg dette hørtes litt rart ut, etter som tilføring av væske, i mine øyne, er undervurdert. Spør man sledehundefolket, får man aldri svar som «…din jakthund besitter de fornødne instinkter for til enhver tid selv å drikke eksakt den mengde vann den har behov for». Allikevel er det jo et poeng at hverken hunder eller mennesker opprinnelig brukte tid på å hyppig innta vann til alle døgnets timer. Er det da riktig å tvinge i hundene vann støtt og stadig, eller bør man skille mellom det å tvinge i hundene vann og det å tilby dem vann titt og ofte? Om det er noen sammenheng mellom menneske og hund, så skulle egen erfaring tilsi at konsentrasjon og prestasjon øker under fysisk aktivitet når man passer på å drikke med jevne mellomrom. Spørsmålet mitt blir altså: Skal vi slutte med «hysteriet» med å ta med vannflasker til hundene våre på jakt og prøver, eller er fuglehundfolket omsider inne på noe her?
Mvh
Eivind
Svar fra Jan Vidar Dahle
Sannsynligvis drikker en hund det den trenger dersom den har vann tilgjengelig stort sett hele tida. Problemet er at den kan være tørst i øyeblikk hvor vann ikke er tilgjengelig, eller ha vann tilgjengelig når den i øyeblikket har sterkere motivasjon for andre ting enn å drikke.
I praksis holder det å sørge for at hunden tilbys vann med jevne mellomrom. For en jakthund kan det holde med å by på vann for eksempel en gang i timen, selvsagt noe avhengig av temperatur og intensitet. Ved vinterjakt er for øvrig dehydrering ofte et større problem enn om sommeren, mest fordi hundeeieren ikke er like oppmerksom når hunden ikke peser tungt.
Sledehunder i løp tilbys som regel vann eller vannholdig «snacks» (fett- og kjøttbiter) hver annen time. Dette har vist seg å være tilstrekkelig, så sant hunden i tillegg får forholdsvis mye å drikke i lengre pauser. Vi tilsetter gjerne kjøtt i vannet ved å helle varmt vann i ei bøtte med litt kjøtt i bunnen. Denne suppa serveres når den er lunka. Omtrent 2 1/2 desiliter i timen, 4 1/2 liter i døgnet, har vist seg å være passe for sledehunder i hardt arbeid.
Mine egne hunder trenes som toppidrettsutøvere og får 1 1/2 liter kjøttsuppe til frokost, cirka en halv liter en halvtime før trening, en halv liter like etter trening og i tillegg svært oppbløtt middagsmat, som dessuten består mest av kjøtt/innmat, som jo også består av mye vann. Tror du dette er nok? Nei, først når hundene også får en liten liter seint på kvelden, før jeg legger meg, så kan jeg være trygg på at urinen er blank om morgenen. Det er urinen vi ser det på. En hund som ikke tisser etter at den har reist seg fra hvile, og som har gulfarget og i verste fall mørkegul urin, trenger mer væske. Nå må jeg legge til at jeg nå skriver om hunder som trenes like hardt vinteren gjennom som det de fleste stående fuglehunder yter ei knapp uke eller to hver høst.
For jakthunder bruker jeg ikke kjøttsuppe, men sørger for å koble dem og roe dem ned ved en bekk omtrent en gang i timen. Om de vil, drikker de. Men på vinterjakt gir jeg jakthunden 2 1/2 liter kjøttsuppe en gang i timen. Eller fire, fem desiliter annenhver time, noe som krever en liten pause etterpå. Mange kjenner for øvrig til at hester ikke skal ha masse vann like etter aktivitet. For hunder er det med sluking av for mye vann ikke noe problem. Drikker de for mye så kaster de vannet opp igjen, hvilket er helt udramatisk.
Dersom du syns dette med hyppig tilbud om drikke for hunden er noe pjatt og fjas, så kan du la det være og heller gi hunden vann når den viser tydelig tegn på tørste. I så fall yter den noe mindre, og gir seg tidligere, men under normale forhold tar den neppe skade av det.
Om sommeren har sledehunder vann tilgjengelig døgnet rundt. De fleste hundene drikker da omlag 1 1/2 liter i døgnet. Noen få drikker nesten ikke i det hele tatt når de ikke trenes, og greier seg med den væsken de får via fôret.