Hei Turid. Vår tre år gamle Airedale-terrier-tispe var nesten to uker på kennel i sommer. Det virker som det ble en stor belastning for henne. Vi ønsker både innspill på hvordan oppholdet har virket og hvordan vi best kan hjelpe henne nå etterpå. Vi gjorde ganske nøye undersøkelser før vi valgte kennel – innhentet referanse, var på besøk på forhånd, spurte masse om holdninger og metoder osv. Blant annet ble vi forsikret om at de så an nøye hvordan hunder gikk sammen før de slapp dem inn i en større luftegård. De sa også at kun to og to hunder var i luftegården samtidig. (Det hører også en liten luftegård til hver bås.) Vi brukte kennelen i påsken, og vi fikk da et positivt inntrykk. Tilbakemeldingene da var at hunden vår var glad, at de hadde funnet en hanhund hun kunne luftes sammen med, og at alt fungerte fint. Det var ingen ting påfallende da vi hentet henne – hun virket heller ikke spesielt sliten dagene hjemme etterpå.

Men i sommer ble altså situasjonen en annen. Da vi hentet henne, ble vi fortalt at hun hadde begynt å tisse på senga si om kvelden. Fordi hun ikke ville ut i hundegården med de andre (skulle det ikke bare være en til der??!!), fikk hun «spesialservice» på kvelden. De gikk en ekstra tur med henne. Hun tisset da ikke ute, men når hun kom tilbake på båsen – i senga si. Dette oppfattet de som trass. Jeg synes dette virker som en total feilvurdering – det kan jo ikke være trass det er snakk om – heller et voldsomt stress. Jeg ble veldig bekymret. Da vi gikk inn for å hente henne på båsen var det et voldsomt leven på gangen. Alle hundene bjeffet – unntatt vår hund, som satt stille med ryggen til gangen. Dette var nokså ulikt henne, og jeg fikk nærmest inntrykk av at hun var deprimert. Hun ble glad da hun så oss, og de første dagene hjemme var hun sliten, men det var ikke noe annet vi reagerte på. Etter noen dager synes vi at hun virker mer engstelig enn før. Hun er liksom ikke helt seg selv og halen henger ned rett som det er – noe vi nesten aldri har sett hos henne før.

Hvordan oppfatter du det at hun tisset i senga? Er det først og fremst et tegn på generell mistrivsel, eller tror du hun kan ha hatt et bestemt traume under oppholdet? Jeg har også vært inne på tanken om de kunne hatt en annen hund på båsen sammen med henne, og om tissingen da var en markering? Vi har aldri sett noe lignende hjemme – hun er veldig renslig og er nøye på hvor hun gjør fra seg.

Det blir lenge til – om i det hele tatt noen gang – hun blir plassert på kennel igjen. Vi prøver nå å utsette henne for minst mulige påkjenninger. Hvordan kan vi best bidra til at hun kan føle seg tryggere?
Med hilsen Kari

Svar fra Turid Rugaas

Det var trist at oppholdet ble så traumatisk for henne. Hennes reaksjoner tyder på at hun har vært forferdelig redd og utrygg, så noe må ha skjedd. Kjeft, straff for å tisse på madrassen ? Høres slik ut. Men det er nok mye her som ikke kommer fram.

Det beste dere kan gjøre er å bare la hverdagen være som den pleier, og la henne få tryggheten tilbake helt naturlig. Ikke mas med noe, la alt bli så vanlig som mulig. Det tar litt tid men det egår helt sikkert fint etterhvert. Og jeg er enig med deg – jeg tror ikke jeg ville satt henne på kennel noengang igjen.

Skulle det bli nødvendig med hundepass, så si hellere fra – jeg vet om folk som tar inn hunder i privat pleie og har dem som vanlige familiehunder. Flinke og snille folk ! Jeg har sett veldig vanskelige hunder som har kost seg glugg ihjel der, og faktisk blitt bedre av de problemene de har hatt.

Men som sagt, bare ta tida til hjelp. Det vil gå over i hennes vanlige dagligliv. Merker dere noen spesielle andre problemer som oppstår i eterkant (redd for ting, skvetter lettere, o.lign) så ta heller kontakt med meg igjen.

Turid Rugaas