Heisann!

Jeg er akkurat ferdig med å lese din utrolige bok «på talefot med hunden»,den lærte meg utrolig mye.Takk!
Men jeg er datter av en familie som er jaktgale,de driver jakt og prøver,og har tre engelssetter tisper. De to eldste på 5 og 6 år er noen engler av hunder. Men den tredje og yngste,hun er bare 1 år ser ut,i mine øyne til ikke å ha det noe bra med seg selv. Alle hundene til foreldrene mine ligger i et rom som er skjermet fra sosial stimulans,og det er ikke ofte de får være sammen med oss mennesker,dette tror jeg ikke kan være bra,eller?
Og tilbake til denne tispa som heter Tuva,hun er en svært kontaktsøkende hund,hun blir så glad om hun får kos og noen tar seg tid til henne,jeg bor dessverre ikke sammen med mine foreldre,for de har liten tid til å ta seg av hundene på en kjørlig måte om du skjønner,Tuva bjeffer omtrent døgnet rundt,hun virker ikke helt som hun har kontroll på seg selv når jeg for eksempel henter henne ut,hun har ikke tid til å fokusere å se det som blir prøvd gjort,hun virker veldig ulykkelig.
Nå skal det å sies at min stefar ikke er den mest harmløse mannen ovenfor hundene,han har brukt strømhalsbånd på henne,tømt vann i hodet hennes,banket henne osv,men ingenting har hjulpet og det sier jeg ingenting på,har prøvd å si til han at det ikke er rett måte,men det vil han ikke høre på.Men jeg er oppriktig bekymret for lille Tuva,for som jeg bruker å gjøre når jeg er hjemme,det er å ta henne for meg selv,og bruke lang tid på å roe henne ned,og til slutt,etter mye god ord og kosing roer hun seg,og det virker som hun klarer å slappe av,men dette har som sagt ikke mine foreldre tid til hver dag og det er veldig beklagelig.
Når Tuva kom til oss ble hun henvist til det såkalte hunderommet omtrent fra dag en,og har aldri fått vært mange timene sammen med mennesker,jeg håper du kanskje kan se for deg situasjonen hennes,og det jeg skriver,og at det finnes noen måter å hjelpe henne på,jeg vil ikke se at hun har det vondt,for det tror jeg hun har.

Vennlig hilsen Anne-Cathrine Sandtrøen

Svar fra Turid Rugaas

Dette er virkelig vondt å høre om, for denne hunden lider. Hun lider under isolasjon og understimyulanse, og jeg kan ikke hjelpe henne på noen måte annet enn å si så sterkt jeg kan at dette er ingen måte å holde hunder på. Alle hunder, uten unntak, trenger å være sammen med noen, de trenger kontakt og sosial stimulans. Hunden bjeffer fordi hun er redd og fordi hun er stresset, og muligens blir hun også mobbet av de andre, og straffet av folk – hun kommer aldi til å få det godt på denne måten. De to eldste har vel antagelig gitt opp.

Det eneste du kan gjøre er å få henne derfra – kanskje ved å overbevise dem om at dette aldri blir en god jakthund, med så mange mentale problemer – og få henne omplassert til noen som kan ta til noen som kan ta seg av henne og gi henne det hun trenger og ønsker: et riktig hundeliv sammen med noen som kan ta hensyn til hennes behov.

Å straffe en hund for å være redd og ensom hjelper aldri, og egentrlig burde ikke dine foreldre ha hunder i det hele tatt, når de ikke har noen interesse av å være sammen med dem. Å være sammen med flokken sin, og ha et stimulerende sosialt liv er det aller viktigste i en hunds liv.

Det er ingenting du kan gjøre i den situasjonen hun befinner seg, for situasjonen må først og fremst opphøre.

Turid Rugaas