Vi har tre nuffer-hann,5år,tispe2,5år og valp 11mnd.Vårt spørsmål er :Hva skal vi gjøre med valpen som henger noe helt forferdelig i ørene til de andre og spiser på beina til de blir halt eller blør?
Den voksne tispa har vokst opp hos oss sammen med mora si og er veldig rolig og trygg.Hannen fikk vi 2år gammel.Han også rolig,trygg og bare god.Valpen er av et helt annet gemytt.Den bor i været,noe som visstnok er et familiepreg for den slekta.Hun er snill som gull,men greier ikke å begrense seg.De voksne byr opp til lek med henne av og til,men det blir fort ukoselig.Valpen lytter ikke når de sier fra at det er nok.Hun henger ved til de skriker og vi går for å dele de.Nå prøver vi å la henne være sammen med dem bare når vi er der,men hun må jo lære å omgås hunder.Vi har prøvd å gå mellom og dele de og gi henne ros når hun gir seg-vi gjør det ikke voldsomt-bare tar henne vekk.Hun går rett på igjen.Vi har prøvd med både lang og kort line siden hun var liten,men hun tygger seg ut av alt utenom kjetting.Hun vil bare ikke stoppes.Hun har greid å bite av sitt eget merkeskilt i halsbåndet uten å ødelegge noe-godt gjort!?
Valpen ble tatt fra mora da den var 7uker.Da hadde de endatil allerede holdt de mye adskilt i 2uker.Vår tispe tok mye omsorg-fikk melk i pattane også da den kom.Vi håpet det kunne kompangsere for lite samvær med mora.Valpen er veldig glad og god og koser seg veldig med de store når de er inne,eller er i ro ute.Hun har fått bruke halen tilCasper som pute fra dag to,men nå lurer vi på om de store kan bli grinete av henne.Vi er veldig glad i henne,og vil gjerne klare dette,men vi vil ikke bruke harde metoder.Det brukte vi på første hunden i mangel av bedre vitende,og det vil vi helst ikke mer.
Har du et godt råd til oss?Vi prater av og til ganske strengt til henne når vi synes det går for langt.Da enten overhører hun det,eller går til et annet rom.
Vi vil veldig gjerne ha hjelp for vi elsker disse bamsene våre veldig høyt.
Tror du valpen er for ung til at de store tar ordentlig igjen med henne?Hvis de ville,kunne de vel satt henne på plass en gang for alle.Eller er det hun gjør så vondt at de gir opp?Tror nesten hun kan rive av øra dersom de virkelig prøver å få henne vekk.Hannen kommer med sår som blør på beina-han er tross alt stor og sterk og kunne gjort noe.Er det rett eller feil å la de prøve selv?Hvor mye ødelegger vi eller gjør vi rett i hennes oppdragelse ved å ikke la de bare snakke til hverandre på egenhånd?
Vennlig hilsen Takknemlig for hjelp.