Har nettopp lest boken «På talefot med hunden», og fått en aha-opplevelse.
Jeg er den lykkelige eier av en Groenendal hann (15 mnder).
Han er i hundegård fra kl. 08.30-16.30 på dagtid. Deretter går vi en tur på ca. 45-60 min.
Her drar han nokså mye i båndet når vi starter å gå, men roer seg etter hvert.
Ser han en annen hund er båndet stramt og han vil svært gjerne gå bort å hilse på.
Er han løs, stikker han bort uansett hvor mye jeg kaller på han.
Har han først kommet i kontakt med hunden er det nytteløst med innkalling.
Jeg må da gå bort og «hente» han.

I helgene er vi på hytten. Her går han løs på gården og løper, leker med seg selv og svømmer svært mye.
Han blir ofte så ivrig at han hopper opp på oss og biter/ klyper i armen. Da er det
svært vanskelig å få kontakt med han. Må roe han ned og snakke rolig til han.
Det samme er tilfellet hvis vi «trener» på noe. Jeg kan ikke rose han med for mye kropsspråk.
Da tar han «helt av». Sitter det folk i en stol/ sofa må han ofte bortom for å se om de kan leke med han.
Dette gjøres på følgende måte: Han går bort for å få litt «kos». Deretter utvikler kosen seg til litt «gnuing» og deretter biting med påfølgende bjeffing.

Vi har gått på valpekurs og lydighetskurs, men lærte ingenting om dempende signaler der, desverre.

Når vi er hjemme klarer han nesten ikke å ligge i ro når det er noe som skjer i huset.
Han må bestandig være «tilstede» og følge med. Han bjeffer en del hvis han mener han hører noe/ ser noe. Det ser ut til at han påtar seg ansvaret for hele familien.

Dette er slitsomt for oss og for hunden.

Også her må han roes ned. Han liker å jobbe, men vi klarer ikke å gjøre dette hver gang han er ute.

Hunden er glad i mennesker og dyr, men skulle ønske han kunne være litt mindre «høy/ stresset».

PS! Han ELSKER å være sammen med mennesker, og er utpreget sosial.

Hva kan vi gjøre?

På forhånd takk!

Svar fra Turid Rugaas

Helt konkret er det vanskelig å si hva dere skal gjøre, da jeg altfor lite om hvordan dere gjør ting, hva dere gir oppmerksomhet på, hvilke metoder dere bruker osv osv. Det er mange ting som kommer inn i dette bildet.

Jeg tror likevel det aller viktigste er at slik som han er, det er unge hunder. Denne atferden, med å miste hørselen når han ser andre hunder, vil være med alle steder der det foregår noe, bjeffer på ting, osv osv – det er alt sammen typisk for unge hunder, og er tenårings-nykker for det meste.

Får de oppmerksomhet på det, eller vi legger opp til disse situasjonene, så kan det selvsagt ta av litt mere enn med «vanlige» tenårings-hunder. Akkurat hvor mye det er stress eller normal unghund-oppførsel vet jeg jo ikke, siden jeg ikke har sett ham.

Jeg tror i første rekke dere skal se litt på dette og gjøre et par enkle ting, samt prøve å tenke at dette er alder og utvikling. Det er utrolig, men det pleier faktisk å gå over !

Jeg ville ikke hatt hunden stående ute alene i en luftegård hele dagen. Det er altfor mange forstyrrelser, ting som skjer, og som får fram voktingen og usikkerheten hos en ung hund. Og er han 100 % trygg der ?! Barn kan erte, katter kan erte, det er så mye som kan skje. Er det noen som ser etter ham ? – Jeg har ikke tall på hvor mange problemer som har startet med at hunden har stått alene i luftegård.

Har dere gjester, så hold ham i band til han er helt rolig, og slipp ham da rolig, så han kan hilse. Ute holder du ham i band så han ikke kommer bort til folk. Han kan se dem på avstand. Han bør treffe andre hunder jevnlig, så han får dekket sin sosiale trang. Hunder er det viktigste for en hund, og de har behov for hverandre. Når han mister hørselen i treff med andre, så ikke prøv å rope engang, gå bare rolig bort og hent ham. Han hører bokstavelig talt ikke, ørene kobler ut når andre sanser er i bruk (lukt, syn). Det kan han faktisk ikke for. Tren innkalling under andre forhold, og til slutt vil det funke – men ikke enda. Det er helt normalt.

Mesteparten av disse tingen har med håndtering å gjøre, og ikke så mye trening .

Husk på å ta ham mange steder så han får utforske så mye som mulig. Andre hunder er viktig. Pass på at ingen kaster baller og pinner og herjeleker med ham, det er som regel da de blir så intense på at folk skal leke med dem. Slutt helt med det, hvis det har vært gjort. Snu dere vekk, ignorer maset. Begynner han å klype eller rive i klærne når han blir ignorert, så gå ut av rommet, eller hold ham unna dere i halsbandet til han roer seg.

Unngå å snakke til ham for alt mulig, planlegg litt istedet, så dere slipper det.

Trenger dere mere hjelp, så må jeg si at privat time for å kartlegge best hva som bør gjøres, er det eneste riktige.

Turid Rugaas