Hei!

Noen spørsmål:

Vi har ei flott Labrador tispe på 9 mnd. En glad, snill og livlig hund, med _masse_ energi og arbeidslyst.

1) Vekt
Vi mener hun er passe slank 26-27 kilo. Hadde henne på utstilling, og fikk «påpakk» for at hun var (ALT)FOR tynn… De andre var, tja, temmelig kraftige, og oppdretterne «sprengforet» de før de skulle i ringen for at magen skulle «blåse opp» *grøss*

Hva tror du? Er hun altfor tynn? Hun går inn bak ribbeina, og svunger opp under maven.(Ikke så «knepen» som en Setter) Ribbene synes ikke, men er lette å kjenne. Hun er i mye aktivitet, er ofte i skogen/ulendt terreng. Labradoren blir, etter min mening, ofte for tjukke. Eller bør hun veie mer?

2)Hva slags bein?
Har hatt pelsproblemer med eksem/håravfall. Tatt «hundre» prøver, men etter å ha byttet for fra Hills til Pro-Plan (fisk og ris) + fiskeolje ser det ut til å gå bedre. Nå vil vi prøve å blande litt mer «naturlige ting» inn i kosten. Men – er det oksebein en gir? Rå okseknoker? Har kikket nedover siden her, men finner ikke hvilket dyr det er fra – hva ber jeg om hos slakter’n?(trenger teskje :-)). Eller lettere – er det noe vi IKKE må gi? Hun er ALLTID sulten, og får nå fôr x3/dag. Er det for tidlig å trappe ned til to?

Har du noen bøker å anbefale i forhold til mer naturlig og sunn fôring?

3) For lange turer?
Til nå har vi vært på vanlige skogsturer. Hunden har vært i langline, og nå når de har tatt inn sauene, så er hun løs. Innkalling går fint, og vi storkoser oss. Vi bruker en sele på henne når hun er i skogen.

Noen har reagert på at vi har vært på «dagsturer» med henne. (7-8 timer). Argumentet er at hun er for ung til så lang turer. Vi går ikke veldig fort eller langt, og tar pauser hvor vi har trent på å få ro i hundekroppen(hvilket går bra, litt søksøvelser, sitt, ligg, stå osv. Hun har fått vann og litt mat underveis. Hun blir ikke stresset – hverket under eller etter turen.Tror du det er noen fare for at vi overbelaster henne? Selv tror jeg snok «schnuppa» hadde orket maange fler kilometer enn oss i «rett linje»…Så har vi noe å bekymer oss for?

4) Tilvenning til skitur
Vi er glad i å gå på ski, og har ambisjoner om at hun skal trekke litt etterhvert. Hun er jo for ung til å belastes med trekk/kløv ennå, men hvordan vi du anbefale å begynne å trene i vinter? Ha henne med løs? I «strikk»? Fint hvis du kan si noe om det!

Vil forøvrig takke for en fin spalte! 🙂

Tove

Svar fra Jan Vidar Dahle

1) Har selv en venn med en praktfull «jaktlabrador», som er så slank at ribbeina anes. Samtidig er denne hunden muskuløs, i likhet med alle som er i svært god form. Kameraten min får mange positive tilbakemeldinger på hundens kondisjon og utseende, særlig fra veterinærer, hundekjørere og jakthundeiere. Men han holder seg klokelig langt unna et hvert tilløp til hundeutstillinger. Mange labradorer er tragiske å se på, feite og umuskuløse, helt uten mulighet til å løpe lett og uanstrengt. Labradorens utmerkede appetitt og gode metabolisme (lave forbrenning) er en egenskap som bør være svært ettertraktet. Den gjør hunden i stand til å tåle hardt arbeid, ofte vannapportering i kaldt vær. Men disse prima egenskapene gjør også hunden overvektig, dersom vi ikke begrenser mattinntaket ved mindre belastninger. Selv syns jeg det er bedre (og billigere) desto mindre mat hunden trenger.

Selv ville jeg ikke drømt om å ha en hund der ribbeina ikke synes (dersom hunden er kortpelset). Simpelthen fordi det da blir dyrplageri å utsette den for store, fysiske belastninger. Skader og overoppheting blir resultatet dersom en overvektig hund får lov til å utfolde seg på lange turer og med et høyt aktivitetsnivå.

2) Pelsproblemer er ikke utypisk hos din rase. Det er svært, svært viktig at du ikke bruker en hund med pelsproblemer i avl. Ellers er oljer og B-vitaminer bra for pelsen. Rå, kjøttfulle bein er rå, kjøttfulle bein, rett og slett! Hunden liker dem, tåler dem og har godt av dem enten de kommer fra kylling, elg eller okse. Og fra alle andre pattedyr også.

Trapp ned til to måltider dagen nå. Det er på tide. At hunden alltid er sulten betyr at den er frisk. I naturen var hunden/ulven helt avhengig av å spise til en hver tid, når maten var tilgjengelig. Ofte måtte den gå fire-fem døgn uten mat, noe den er tilpasset å tåle helt uten problemer. Men stort sett bruker ulv så mye som tre timer av døgnet til å spise og gnage bein. Denne spiseatferden er noe hunden har behov for, men som den ikke får tilfredsstilt med hurtigmat. Det som er enkelt og lettvint for oss mennesker, kan være en katastrofe for hunden.

Her på canis.no har de ei bok om fôring av hund som du kan ha glede av. Den er på engelsk dessverre, men det går kanskje bra? Boka heter ‘Give your dog a bone’.

3) Lange dagsturer for en ung hund går helt fint, som dere har merket. Men dilter den etter dere, så er den trøtt og trenger hvile.

4) Jeg anbefaler dere å bruke litt pulk i vinter, hvor hunden trekker opp mot 2/3 av sin egen vekt, avhengig av distanse og føre. Med unghunder gir vi oss litt før de første tretthetstegnene ville dukket opp og vi passer på å ikke slippe strikklina i nedoverbakker, men ploger og bremser for å holde farta nede. Det skal gå ganske lett selv i oppoverbakker og i løssnø. Ellers er snørekjøring supert. Da trenger dere et bredt snørekjørerbelte med åpen krok, strikkline og en god sele.

I hundekjørerløp er aldersgrensa 18 måneder for løp under to mil, og to år for lange løp. Dette er altså konkurranser hvor hundene presser seg skikkelig. Ved vanlig, rolig turfart med lav belastning kan man gå litt lenger og begynne litt tidligere, så sant ikke hunden er alt for storvokst. Digre raser tåler ikke så mye.

Jan Vidar Dahle