Hei,
Jeg har en hund på 2 1/2 år, som stort sett er en glad jente. Men vi har et problem…… I nabo laget er det en rullestolbruker (stor el. rullestol) som hunden min er VELDIG redd. Vi har ikke møtt ham så mange gangene, men hun blir helt fra seg hver gang. Ene gangen trente vi «fri ved fot» når han kom…. jeg rakk ikke å reagere på at han kom, før hunden var halveis hjemme, der jeg fant henne sjelvende på trappa.

Møtte ham i dag og, hun bli helt vill og skal løpe hjem. Prøvde å roe henne etter alle kunstens regler (satt meg ned, gjespa, strakk meg, spiste godbiter ol) men det så ut til å ha liten effekt på henne, hun skulle hjem…..hun skalv, var vansklig å få kontakt med, løp fram og tilbake i båndet og titta seg frerilsk rundt. Hva bør jeg gjøre i slike situasjoner?

Eller er hun litt usikker på enkelte mennesker som steller seg opp og stirrer, men da bjeffer hun «bare». Hun har heller ikke vist redsel ovenfor andre rullestoler/brukere, elektriske eller vanlige. Det beste hadde selvfølglig å fått med denne mannen til å hjelpe å ro henne. Men han ser verken ut til å skjønne problemet, eller forstå så veldig mye av hva jeg sier 🙁

Noen råd? Det er bare vanvittig sårt å se hunden sin SÅ redd!

Svar fra Turid Rugaas

Når det er en helt konkret ting som dette, så pleier det å gå veldig greit med litt skritt for skritt trening.

Først må du se deg nøye om når du går ut så hun slipper å møte ham en periode mens trening foregår.

Skulle du bumpe på ham likevel, så la hunden få gå – bare følg henne ut av situasjonen uten å si noe eller gjøre noe, det minste oppmerksomhet på redselen vil bare forsterke den.

Så får du enten mannen med på trening, eller du låner/leier en rullestol på nærmeste hjelpemiddel-sentral. Sett den først et sted hvor hunden kan se den stå stille et stykke unna. Gå ut med hunden, la henne gå vekk fra rullestolen, ikke mot den, eller forbi med sida til. På forhånd har du lagt godbiter lavt nede på den, og lagt ei jakke eller lign. som lukter godt av deg oppi den.

Avstanden bør være så stor at hunden ikke blir redd, evt. kan du også få noen andre i familien til å holde henne, mens du går bort og legger jakka di på den.

Så kommer selve treningen:
Du kommer ut, hunden får se rullestolen et stykke borte, og med EN ENESTE GANG hun såvidt kaster et blikk dit, og før hun får tid til å bli redd, så roser du og gir henne en lkjempegod godbit. Gå videre vekk derfra, snu, når hun kaster et nytt blikk, ros og belønn. Du vil fort oppdage at hunden ser oftere og oftere dit for å få godbit – da er du på god vei !

Ønsker hun selv å gå nærmere, så ros, belønn for hvert skritt hun tar. Den minste usikkerhet, gå vekk.

Korte treningsøkter, 10-15 minutter.

Når hun aksepterer at stolen står stille, så får du noen til å trille den 5 cm mens hunden er et stykke unna. Når det går bra, 10 cm, osv osv – til det å trille den og hunden kan gå ved siden av er OK.

Så får du noen til å sette seg i den, og samme prosedyre. Avstand, se på, gå nærmere og nærmere til hunden kan gå ved siden av rullestolen med noen i.

Det høres omstendelig ut, men det går vanligvis ganske raskt, med progresjon for hver treningsøkt, og du kommer sikkert og støtt i mål.

Turid Rugaas